Testosteroneksplosjon i 3D
Mer ultramaskulin militærporno fra teamet som ikke teller noen average Joes.
G. I. Joe: Retaliation - USA 2013. Regi: Jon Chu. Med: Channing Tatum, Bruce Willis, Dwayne Johnson, Ray Stevenson, Adrianne Palicki, Ray Park, Joseph Mazzello, Beau Brasseaux, Arnold Vosloo, Walton Goggins, Byung-hun Lee, Jonathan Pryce, RZA
Aldersgrense: 15 år
Leter du etter et stillferdig og dvelende drama som utforsker de sjelelige dybder gjennom et subtilt og kunstferdig filmspråk? Da har du kommer til fullstendig feil sted. I likhet med «Transformers»-filmene er «G. I. Joe: Retaliation» basert på actionfigurer for barn, og jeg vil anta at filmen er en real fulltreffer for mang en tolvåring med hjerte som banker for slossing, skyting og eksplosjoner.
I denne oppfølgeren til «G. I. Joe: Rise of the Cobra» har superskurken Zartan lumske planer om å kuppe og/eller ødelegge verden ved å innta utseendet og setet til USAs president. Men for å gjennomføre ondskapen må han naturligvis først rydde spesialstyrken som kalles G. I. Joe av veien. Forsøket hans er såpass vellykket at oppdraget denne gangen blir skikkelig personlig for de gjenlevende hardhausene anført av Roadblock (Dwayne Johnsen), som ser seg nødt til å utvide med tidligere fiender så vel som veteranen som i sin tid ga laget sitt navn.
Sistnevnte spilles av selveste Bruce Willis, som lyser opp de litt for få scenene han er med i. Castingansvarlig skal imidlertid også berømmes for å ha hyret inn RZA fra Wu Tang Clan i en annen, enda mindre birolle.
«G. I. Joe: Retaliation» er en totalt skamløs orgie i militær- og våpenfetisjisme, hvor gutta boys (som for så vidt også teller et par damer) lirer av seg uttrykk som «sit rep» (for situasjonsrapport), «evac» (for evakuering) og en hel masse «Ho ah». Som gammel sivilarbeider burde jeg muligens ha latt meg provosere, men strengt tatt tror jeg ikke en gang barna i kinosalen vil ta denne filmen seriøst. Dette er en sånn type film hvor millionbyer kan sprenges i lufta, uten at noen viser noe så femi som følelser av den grunn.
Filmen gjør riktignok noen flaue og halvhjertede forsøk på å gi karakterene noen emosjonelt ladde bakgrunnshistorier, og kunne generelt ha tatt seg selv noe mindre høytidelig. Det skal også innvendes at de obligatoriske, barske replikkene burde vært hakket mer minneverdige.
Actionsekvensene er av den anmasende sorten, men ser jevnt over bra ut, og er trolig spesialtilpasset et publikum som er i ferd med å tre inn i tenårene. Filmen gjør dessuten god bruk av 3D-effekter, ikke minst i filmens heftigste sekvens, hvor det kjempes mot ninjaer samtidig som det klatres i mektig japansk fjellandskap.
«G. I. Joe: Retaliation» er muligens enda mer heseblesende, testosteronladd og harry enn man kunne forvente. Hvorvidt dette er på godt eller vondt, kommer nok an på hvilken aldersgruppe du tilhører.