Test: Nye Smart ForTwo

Norges minste bil har et utrolig "party trick".

Publisert

Smart-konseptet har aldri vært noen stor slager i Norge. Storbybiler som er skreddersydd for dem som hver dag jakter en lukeparkeringsplass, har bare appell for noen få innenfor Ring 2 i Oslo, samt en håndfull andre steder i landet.

Skal vi være brutalt ærlig var den også utstyrt med den verste "automatiske" girkassen vi har kjørt noen gang.

Gjør endelig comeback

Men nå er Smart tilbake, etter en årevis ørkenvandring der de bare har vist frem konseptbiler som aldri var ment å bli produsert - og der forrige generasjon aldri kom som elbil, selv om den egentlig var "lansert" som det.

Smart ForTwo 52

Motor: 3-sylindret turbobensin
Volum: 1.0/999 ccm
Effekt: 71 hk v/6000 RPM
Dreiemoment: 91 Nm v/2850 RPM
Girkasse: 5-trinns manuell
Drift: Bak
Størrelse: 2695/1663/1555 mm
Egenvekt: 880 kg
Bagasjeplass: 260 liter
Hengerfeste: Nei
Toppfart: 151 km/t
0-100: 14,9 sekunder
Forbruk: 0,41 l/mil
CO2: 93 g/km

Modell: 129.900 kroner
Testbil: 167.600 kroner

Ekstrautstyr inkluderer Passion utstyrslinje, panoramasoltak, 3,5" instrumentpanel, lyspakke mm

Nye ForTwo er virkelig en splitter ny bil fra bunnen av, men den følger i grunn samme konsept som tidligere versjoner.

Det betyr at den fortsatt er den minste bilen du kan kjøpe i Norge - 270 cm - men den er blitt en anelse bredere.

(Formelt er Renault Twizy Norges minste bil, men de færreste vil oppfatte dette som en fullverdig "bil".)

Den ser altså ikke ut som veltepetter lenger - og på papiret bør den også ligge bedre på veien. Den ser også litt mer "riktig" ut enn tidligere - om det gir mening.

En helt ekstrem smidighet

For å muliggjøre den korte lengden på bilen, samtidig som nye sikkerhetskrav er ivaretatt, er motoren plassert på toppen av bakre aksling - der du forventer at baksetene skal være.

Motoren er plassert på toppen av bakakslingen, noe som gjør at bagasjerommet egentlig er hva du får plass til på toppen av motorlokket. Bakluka er forøvrig todelt.

Det at motoren sitter bak, og forhjulene er fri for motor foran, gjør at bilen gis en helt unik mulighet når det kommer til svingradius.

Forhjulene kan mer eller mindre settes på tvers, og i kombinasjon med den ekstremt korte akselavstanden er dette utvilsomt den bilen på markedet mer kortest svingradius.

Forhjulene kan gjøre et ekstremt utslag som ville gjort selv taxisjåfører i London imponert.

Du kan uten problemer snu på en vei uten midtmerking uten å kjøre av asfalten. ForTwo snur virkelig "på en femøring".

Dette gir bilen en manøvreringsevne som er ekstrem, og vi har aldri opplevd en bil som er enklere å lukeparkere.

Smart i sitt rette element: Gateparkert.

Hvis du leter etter en lukeparkering, og kommer frem til en luke som du lurer på om er stor nok, så vil du stort sett oppdage at det er plass til to Smart-er i lengden.

Det eneste vi har å utsette på bilens smidighet, er at dørene er overraskende lange, nesten like lange som bilen er bred, noe som gjør det litt utfordrende i trange parkeringshus.

Oppleves billig

Dessverre er vi nå langt på vei forbi det positive med bilen, for det virker som om alt fokus for Smart er på nettopp smidighet.

Smart er på mange måter det samme for Mercedes, som Mini er for BMW. Men der Mini oppleves som en ekstremt kjøreglad og påkostet premium småbil, er Smart et billig alternativ.

Det tofargede interiøret er i seg selv en god idé, men alt er veldig plastikkaktig.

Og skal vi være helt ærlig så føles det også billig. Smart er nå et samarbeidsprosjekt mellom Mercedes og Renault, og det er åpenbart hvem som har hatt styring over interiøret.

Innvendig oppleves bilen rett nok overraskende romslig trass sine ytre mål, men det er vanskelig å finne den rette sittestillingen. Lårstøtte er fraværende, og det samme er lengdejustering av rattet.

Interiøret er veldig plastikkpreget, og bærer preg av sparekniven. Det som er puttet på av litt "spennende" materialer, virker billig. Lydanlegget mangler DAB (tilgjengelig som ekstrautstyr), lyden er dårlig og det finnes ikke engang en turteller i instrumentpanelet.

Denne 3,5" skjermen er ekstrautstyr.

Motorplasseringen rett bak seteryggen sørger for at bilen har et ganske merkbart støynivå. Den 3-sylindrede bensinmotoren er ikke spesielt velbalansert, og sørger for at at den "kaster" mye på seg på tomgang. Resultatet er ganske mye vibrasjoner i bilen på rødt lys.

Vi kan heller ikke se at interiøret bærer preg av noen spesielt smarte løsninger. Faktisk opplever vi en mangel på oppbevaringrom. Det nærmeste vi ser noe som er Smart, er Isofix på passasjersetet.

Svak og tørst motor

Bilen kommer i to motorisering, og vi har testet bilen med den fysisk største, men svakeste motoren som de kaller "52". Dette er en énliters tresylindret bensinmotor på 52 kW/71 hestekrefter om du drar den opp på 6000 RPM.

Dreiemomentet er på veldig svake 91 Nm.

Selv om bilen er liten, så er dette på grensen til undermotorisert. Aksellerasjon er nærmest fraværende - formelt 0-100 på 14,9 sekunder, og i motbakker så skal det ikke mye til for at det blir tungt.

Motoren har forøvrig en ganske utiltalende, mørk og knatrete 3-sylindret lyd - som altså blir ekstra fremtredende siden motoren sitter inni kupeen.

Mellom motor og bakhjul sitter det en helt vanlig 5-trinns manuell girkasse som ikke gjør spesielt mye ut av seg i verken positiv eller negativ retning. En anelse slurete på clutchen, men ikke noe negativt.

På papiret skal bilen kunne kjøres på 0,41 liter per mil, men etter vår testkjøring - med mye småkjøring - var forbruket rundt 0,65 liter. Årsaken er trolig at motoren virkelig må presses til sitt ytterste for å gi noe i nærheten av tilstrekkelig effekt.

Vi tipper forbruket er lavere med en kraftigere motor.

Ellers skal det sies at bilen har litt tosidige kjøreegenskaper:

I lav fart virker bilen ekstremt "nippy", og det å kaste seg rundt mellom hindringer i trange gater er en sann glede.

Når du kommer opp i fart oppleves bilen derimot ganske så stabil. Styrefølelsen blir derimot  ganske distansert - og støtdemperne er så myke som de kan være på en så liten bil: Altså verken stivt eller mykt.

Sikkerhet i fokus

Før vi runder av, kan det være greit å snakke om elefanten i rommet: Smart har alltid vært en bil som har gitt oss en litt "dødsfelle"-følelse, sammen med en del av de tidligere mini-elbilene.

Med utvikling av den nye modellen har sikkerhet stått i fokus. I det nye og langt mer rigide testsystemet til EuroNCAP har den nå fått fire stjerner. I motsetning til tidligere tider, er fire stjerner faktisk et ganske bra resultat, og den kommer spesielt godt ut for fører- og passasjersikkerhet.

Den kan altså se ut som en dødsfelle, men sikkerhet er satt i høysetet.

Ett stort salgsargument

Det er i praksis bare én virkelig god grunn til å kjøpe Smart: Det er uten tvil er den enkleste bilen å finne parkeringsplass til.

Bor du på et sted der gateparkering er eneste farbare vei for å parkere, så er det bare handicap-lapp som gjør det enklere å finne parkeringsplass.

Og når du først har funnet plassen, så er bilen så lett å se ut av og enkel å manøvrere, at du ikke trenger å være noen kløpper i lukeparkering for å få det til.

Men selv om dette er Norges minste bil, så er det ikke den billigste. Du får større biler til lavere pris. Dette er altså bare bilen for deg om parkering er det absolutt viktigste.