TEST: Nintendos 3DS

Jeg tilhører, mye på grunn av at jeg har et par øyne som ikke er helt samarbeidsvillige, 3D-skeptikerne. Jeg skjønner rett og slett ikke hva 3D tilfører verken film- eller spillopplevelsen, spesielt ikke så dårlige som implementasjonene visstnok er nå.

Stilig 3D-effekt

Etter et par dager sammen med Nintendos nye håndholdte, 3DS, er jeg imidlertid i ferd med å snu. Akkurat som Nintendo DS har maskinen to skjermer, men på 3DS er den ene en spesiell type 3D-skjerm.

Nøyaktig hvordan skjermen virker har jeg ikke nok teknisk kompetanse til å uttale meg om, men resultatet er at bildet får ordentlig dybde. Det kan sammenlignes med for eksempel å se på en teaterscene.

Du velger selv hvor kraftig 3D-effekten skal være, og avhengig av spill og at du holder maskinen riktig er effekten imponerende. I slåssespillet «Street Fighter IV» føles det som om du er mer tilstede i spillverdenen, mens flyspillet «Pilotwings Resort» gir inntrykk av at du faktisk flyr innover i omgivelsene.

Ikke buss-kompatibel

Likevel, ingen av lanseringspillene bruker 3D til noe mer enn å sette en slags prikk over i’en. For eksempel blir ikke kampene i «Street Fighter IV» bedre eller annerledes av at du lever deg mer inn i spillet, men selve spillopplevelsen øker med et par hakk. 2D mot 3D kan sammenlignes med DVD mot Blu-Ray – det er samme filmen, men den er morsommere å se på i HD.

Dessverre er ikke 3D-teknologien Nintendo har valgt helt perfekt. Det blir lett forstyrrelser i bildet hvis du flytter på enten maskinen eller holdet, noe som gjør så jeg anbefaler å slå av 3D hvis du for eksempel reiser med buss eller tog. Et annet minus er at du fort blir sliten i øynene, i hvert fall gjelder det meg og de jeg har snakket med og som har testet maskinen.

God å spille på

Maskinvaren er det lite å utsette på. 3DS er omtrent like stor som DS Lite, ligger godt i hendene og er god å spille på. I tillegg til styrekrysset og knappene, som er de samme som på DS og like deilige, har Nintendo funnet plass til en styreplate lignende den på PSP. Heldigvis er 3DS sin mye bedre, den er både mer presis og mer komfortabel å bruke.

Under panseret skjuler det seg komponenter som er i stand til å levere langt heftigere grafikk enn den gamle DS, og 3DS huser to helt greie kameraer. Menysystemet er tilnærmet det samme som på DSi og det følger et par underholdende applikasjoner med maskinen. Min favoritt er et spill som benytter seg av kameraene til å projisere objekter inn i den virkelige verden.

Interessant og artig maskin

Batteritiden er det eneste minuset ved selve maskinen. Hvis du legger godviljen til klarer du å presse nærmere fem timer ut av 3DS, men jeg endte som oftest på rundt tre.

Alt i alt er 3DS en interessant maskin med masse potensial, og som det garantert kommer til å komme fabelaktige og nyskapende spill til. Hvis du har lyst på en ny og artig dings og ikke lar deg skremme av den litt høye prisen (maskinen ligger på rundt 2495 kr), er det bare å løpe og kjøpe. Sitter du derimot litt mer på gjerdet, ville jeg ventet. Ingen av lanseringspillene er «Må-ha» eller byr på en helt utrolig 3D-effekt.

Nintendo 3DS lanseres sammen med 13 3DS-spill og er bakoverkompatibel med DS-spill. Anmeldelser av utvalgte 3DS-spill kommer i løpet av neste uke.