Terapi til nye høyder

Kunsten å tenke negativt – Norge 2006. Regi: Bård Breien. Med Frithjov Såheim, Kirsti Eline Torhaug, Kari Simonsen, Kjersti Holmen, Per Schanning, Henrik Mestad, Mariann Saastad Ottesen.

Aldersgrense 11 år

Geirr har det ikke så greit. Han ble lam for to år siden og ekteskapet med hans søte kone, Ingvild (Kirsti Eline Torhaug) er rystet i grunnvollene. Geirr tilbringer sine dager med å låse seg inne på rommet sitt og se krigsfilmer.

Det vil si til den dagen kommunenes positivitetsgruppe kommer på besøk. Her finner vi Marte som er lam fra nakken og ned og hennes positive ektemann, slagrammede Asbjørn og den fine forfyllede vestkantfrue i Kari Simonsens skikkelse.

Dette er mennesker som ikke får sagt sitt, mest fordi deres terapeut Kjersti Holmen skal lede dem inn på den positive sti.

Geirr blir katalysatoren for at denne gruppen rett og slett imploderer innenfra.

Og frem til det punktet har «Kunsten å tenke negativt» en sårhet, riktig mange gode poenger og en god porsjon munterhet.

Tidvis er dette en film man flirer godt av, ikke minst sine egne fordommer.

Problemet er at man etter halvgått løp egentlig har skjønt tegninga. Både manus og skuespillere mister litt av piffen og filmen ender med å gå på tomgang de siste tyve minuttene.

Bård Breien, som har skrevet manus i tillegg til regi, har liksom fortalt det han vil si. Skuespillerne får ikke mer å spille på, deres personligheter er vist frem og forholdene dem imellom gås ikke dypere etter i sømmene. Ingen er vel egentlig veldig forbauset over at de er mennesker med sterke følelser under sine positive smil og man undrer seg hvor går filmen nå?

Svaret er at det blir mer av det samme. Skuespillerne gjør imidlertid en svært god innsats. Frithjov Såheim, Per Schaaning og Kari Simonsen gjør fine roller som de som bare venter på å få la negativiteten strømme. Henrik Mestad er akkurat passe drittsekk til at det kan forsvares, mens Kirsti Eline Torhaug er gripende troverdig som Ingvild.