Terapeutisk kammerspill
Interessant, men ikke alt for dypt dykk i den psykoanalytiske metodens unge år.

Canada/Storbritannia/Tsjekkia/Tyskland 2011
Regi: David Cronenberg
Med: Michael Fassbender, Keira Knightley, Viggo Mortensen, Vincent Cassel, Sarah Gadon, André Hennicke, Arndt Schwering-Sohnrey, Mareike Carrière
Aldersgrense: 15 år

David Cronenberg er først og fremst kjent for sine horrorfilmer, men har de siste årene konsentrert seg om mer konvensjonelle thrillerdramaer. Grøsserfilmene hans pleide imidlertid å utforske det psykologiske så vel som det kroppslige, og slik sett er det ikke nødvendigvis så overraskende at den kanadiske filmskaperen nå har laget et drama om den østerrikske hodekrymperen.
Det vil si, filmens mest sentrale karakter er Freuds disippel og senere dissident Carl Gustav Jung (Michael Fassbender), og mye av filmen dreier seg om sistnevntes behandling av en forstyrret russisk kvinne ved navn Sabina Spielrein (Keira Knightley). En lege/pasient-relasjon som gradvis beveger seg fra ordene som følger datidens revolusjonære samtaleterapi til handlinger som er mer intime enn legeetikken går god for, både nå og da.
Et stykke ut i filmen introduseres vi for psykoanalysens farsfigur Sigmund Freud (Viggo Mortensen), som på høyden av sin akademiske suksess anser Jung som sin naturlige tronarving. Vel å merke dersom han fokuserer mer på det underbevisste og mindre på det overnaturlige.
Etter hvert vekkes også en viss fascinasjon hos Freud for den atypiske hysterikeren Spielrein, som selv skal bli en anerkjent psykoanalytiker - om enn på langt nær like kjent i dag som de nevnte herremennene. Mange (for eksempel den norske forfatteren Karsten Alnæs i sin bok Sabina) mener imidlertid at den intelligente og nytenkende kvinnen påvirket både Freud og Jung i langt større grad enn de selv krediterte henne for.
A Dangerous Method er et interessant drama som omhandler intellektuelle ideer som har hatt mye å si for vår oppfattelse av menneskesinnet. Likevel kunne filmen gått enda mer i dybden på sine karakterers psyke. Til tross for at det snakkes mye i denne filmen (som er basert på et teaterstykke som igjen er basert på en roman), er den nokså subtil i sin skildring av for eksempel rivaliseringen mellom Freud og Jung.
Nå er riktignok subtilitet en god ting, generelt sett. Men når filmen stadig hopper framover i tid framfor å forsøke å trenge enda lenger inn i materien den har framfor seg, blir resultatet en tanke flyktig.
Som kammerspill flest er dette en film som legger mye tyngde på sine skuespillere, som svarer med å løfte dens kvalitet. Viggo Mortensen er en fryd i rollen som den sindige Freud, og Michael Fassbender er et stødig identifikasjonspunkt som den yngre Jung. Franske Vincent Cassel liver opp som uhelbredelig hedonist, mens Knightleys innsats som Spielrein er av typen Oscar-akademiet noterer seg for sine nominasjoner. Selv om hun til tider drar ting litt vel langt ut i en ellers kledelig dempet og behersket film.
A Dangerous Method kan trygt anbefales flere enn dem med spesiell interesse for psykiatrisk idéhistorie og/eller psykologisk kostymedrama, men er neppe den ultimate filmen om noen av sine tre sentrale karakterer.