Tar 129 kroner i gebyr for å samle inn 50 kroner til staten
- Postens gebyr er problemet.
I helgen satt NA24 fokus på netthandel og den såkalte tollfrigrensen på 200 kroner som har stått stille siden 1975.
I saken kommer det fram at Høyre nå er i ferd med å endre holdning til økningen av denne grensen. I dag har partiet programfestet en økning til 1000 kroner, men dette vil etter all sannsynlighet ikke bli partiets politikk i neste stortingsperiode.
Dermed følger partiet etter de rød-grønne som før valget i 2005 var for å øke tollgrensen, men som ombestemte seg etter valget for å verne norske bedrifter.
Les også: 415 prosent prisstigning - tollgrensen består
- Oppsiktsvekkende
Holdningsendringen til Høyre får Frps tollpolitiske talsmann Jørund Rytman til å reagere.
- Det er oppsiktsvekkende at Høyre nå endrer sitt syn på tollfri import, og vil fjerne formuleringene om dette i partiprogrammet sitt.
- Dette er enda et godt eksempel på behovet for et sterkt Frp. Ikke rart at man opplever politikerforakt i Norge, når de andre partiene endrer meninger hele tiden. Selv om de har lovet noe annet. Alle partiene har i valgkamper sagt at de ønsker å endre tollgrensen. Når Frp så foreslår i Stortinget å øke den til 1000 kr, så får det kun Frps stemmer, sier Rytman.
- Feil tilnærming
Rytman sier han forstår innvendingene fra nettbutikker om forhøyelse av beløpet for tollfri import, og at det blant annet argumenteres med at norsk arbeidskraft er dyrere.
- Det er for så vidt sant, men da må vi jo gjøre noe med det høye kostnadsnivået i Norge! Fremskrittspartiet går til valg for kraftige skatte - og avgiftslettelser. Noe som vil resultere at arbeidstakere sitter igjen med mer igjen av pengene sine, og ikke er nødt til å kreve høyere lønn. Det er dagens og tidligere regjeringer sin skyld at vi får høyere og høyere kostnadsnivå i Norge, som rammer konkurranseutsatt industri og næringsliv. Da er ikke riktig vei å skjerme næringen mot konkurranse, men å gi bedre rammevilkår for norske bedrifter, sier Rytman.
Han mener likevel at det ikke er tollfrigrensen i seg selv som er det største problemet, som i utgangspunktet handler om at man må betale merverdiavgift.
Postens gebyr er verstingen
- Det er for så vidt ikke merverdiavgiften som er det største problemet med den lave grensen for tollfri import, men det høye gebyret Posten tar.
Posten krever nå 129 kroner i gebyr for å fortolle en vare. En vare som dermed går én krone over tollgrensen, koster dermed 201 kroner, en femtilapp i merverdiavgift, og 129 kroner i gebyr til Posten - noe som gir en totalpris 380 kroner. Postens rene fortollingsgebyr blir dermed en tredel av totalprisen.
Du kan derimot fortolle varen gratis selv, men gjør du dette tar Posten et gebyr på 129 kroner for «Ekspedisjon egenfortolling og tollagerkostnad». Dermed er ikke dette noe reelt alternativ.
- En konkurransevennlig løsning på dette kunne vært et smidigere system der forbrukeren betalte merverdiavgift på innførsel, men fikk varen direkte levert i postkassen, uten at Posten utførte noe administrasjonsoppdrag. Dagens ordning er alt for byråkratisk, sier Rytman.
Posten ønsker ikke å gå ut med hva som ligger til grunn for beløpets størrelse, eller hvor mange pakker de fortoller hvert år.
- Vi er i utgangspunktet for å heve grensen for tollfri import til 1000 kroner. Bakgrunnen er nettopp det store fortollingsgebyret. Kunne vi fjernet dette gjennom et nettbasert fortollingssystem hadde det vært like godt. Det er ikke mva som er problemet.
- For netthandel av immaterielle varer (programvare, tjenester journ.anm) har myndighetene etablert et system der de utenlandske ilegger norsk mva. Man kunne eventuelt innført noe lignende for varet over 200 kr. Ellers så er tillitsbasert fortolling gjennom Tollvesenet sine nettsider noe som burde vært vurdert. På samme måte som man selv personlig fortoller vin, øl eller sprit, hvis man har med seg for mye, over tollgrensen, inn i Norge. Det er basert på tillit. Men hvis man bryter tilliten og blir tatt, så vanker det høye bøter og i verste fall politisak. Men det burde også være mulig å utrede andre alternativer, sier han.
- Norske nettbutikker har klare fordeler
Selv om utenlandske nettbutikker ofte kan tilby lavere priser, mener Rytman at norske nettbutikker har klare konkurransefortrinn.
- Norske nettbutikker vil stå veldig sterkt for norske forbrukere, både på grunn av leveringstid og reklamasjon. En netthandler har bedre forbrukerrettigheter her i Norge. I tillegg er det tryggere å handle på nett i Norge, sier han.
Rytman mener uansett at det begynner å bli på tide å ta en bredere debatt om norske avgifter, som gjør at insentivene for nordmenn å handle utenfor grensene blir stadig større.
- Jeg skulle gjerne hilst en debatt velkommen om den høye merverdiavgiften vi har i Norge. Så vidt meg bekjent har Norge verdens høyeste merverdiavgift. Alt vi kjøper i Norge koster 25 prosent mer. Og med andre særnorske avgifter, så er det ikke rart vi opplever økende grensehandel. Som nå har passert 11 milliarder kroner hvert år, sier Rytman.
(For ordens skyld har Ungarn en standard merverdisats på 27 prosent, mens Island har 25,5 prosent, journ.anm.).