- Svigermor var livredd
Utleveringen av familie og venner har hatt sin pris, sier åpenhjertig Karl Ove Knausgård.
(SIDE2): – Det har vært et sinnssykt trykk og absolutt hele familien har hatt besøk av journalister. Til og med en 75 år gammel mann som jeg så vidt nevner i boka, som bor på en hytte langt inn i skogen klarte de å finne fram til. Og bare for en ting. Å få han til å si noe stygt om meg.
Karl Ove Knausgårds store verk er en enorm suksess med 200.000 eksemplarer solgt, men ikke uten skår i gleden.
- Svigermor var livredd. Hun var alene og det kom en journalist og banket på midt på natten. Hun turte jo ikke gå på do engang, sier Knausgård med et smil om munnen. Men han mener alvor.
Han sitter på scenen i Spikersuppa i Oslo og svarer på spørsmål fra journalist Annette Orre foran et hav av publikummere, som har møtt opp i anledning Oslo Bokfestival. Intervjuer med forfatteren tilhører sjeldenhetene.
- Ikke ubetinget glede
Etter at de to første bøkene i den selvbiografiske romanen «Min Kamp» kom ut, havnet forfatteren i bråk med familie og venner som følte seg uthengt. De fleste har også blitt oppsøkt av journalister.
- Jeg godtar det fordi jeg selv har satt det i gang. Det er jo konsekvensene av at jeg har åpnet en dør. Men hvis jeg skal forsvare meg selv da, så kan jeg jo si at selv om noen åpner bankhvelvet så trenger du jo ikke å stjele alle pengene for det.
Det har altså ikke vært ubetinget glede, men ifølge ham selv var det noe han tenkte grundig gjennom før første bind kom ut. Mye av kritikken har ligget i at Knausgård utleverer sin døde far, og flere i familien har reagert på hans fremstilling av den alkoholiserte faren.
- Sakens kjerne er at jeg skriver om min far. Det er min historie og ikke alles historie. Det var selvfølgelig fryktelig vanskelig og det er ikke noe å være glad for, men det er prisen, sier en alvorlig Knausgård.
- Er immun mot kritikk
Selv har han ikke lest så mange intervjuer om seg selv eller fulgt debatten i stor grad, men han innrømmer at det jo har «seget inn». Resultatet er at han er blitt immun mot å lese kritikk om seg selv.
Men slik har det ikke alltid vært.
- Jeg googlet meg selv veldig ofte. Sto det noe dårlig så kunne det ødelegge dagen min. Jeg var en person som ble redd av konflikter. Det var min psykologiske profil før, men hardkjøret har gjort meg immun, og det har vært en slags frigjøring for meg. Det at folk har lest så mye intime detaljer om meg og mitt liv er jo på den andre siden ufritt og bindende, men jeg var nødt for å bli kvitt et meningstap, for meg var alt grått og det var det som satte i gang dette prosjektet, sier han.
Knausgård har heller ikke lest litteratur det siste året og det er noe han gleder seg til.
- Det savner jeg og det er det første jeg skal gjøre når jeg er ferdig med sisteboka.
Prosjektet «Min Kamp» er nemlig ikke over. Den sjette boka er ikke levert forlaget, til tross for at han hadde deadline i april. Ny frist er satt til 2.oktober.
- Ja, jeg sa den var i oktober, men jeg sa ikke at jeg skulle holde den, fleiper Knausgård.
Nåtid
Om den sjette boka kan han røpe at den handler om nåtiden.
- Historien blir jo fullført i den femte boka, mens den sjette boka blir et slags overbygg. Den handler om hvordan liver er blitt snudd opp ned.
Selv har han ikke lest sine egne bøker etter at de er utgitt.
- Jeg har ikke lest dem og jeg kommer ikke til å gjøre det. Det hender jeg blar i en av dem for å finne noe og da ser jeg ofte ting som overrasker meg, smiler han.
- Ikke oppriktig
Da han sendte de første fem sidene til sin redaktør kalte redaktøren det for manisk selvbekjennelsestrang.
-Tanken på å legge alt på bordet, å vise alle hvordan man egentlig tenker – det koster. Du er naken, men gevinsten er full frihet, selv om betalingen har vært høy.
Allikevel mener forfatteren at han ikke har vært hundre prosent oppriktig i noen av bøkene.
- De to første bøkene som jeg skrev før det offentlige lys er jeg nær ved hundre prosent oppriktighet, men det er alltid hensyn å ta. Etter de to bøkene forsvant min fandenivoldske oppriktighet, etter offentlighetens lys. Men allikevel er det en egen dynamikk i det at omstendighetene preger det jeg skriver, at nåtiden har innflytelse på fortiden var jo det jeg ville hele veien.Jeg har så mange idiotiske tanker, men også så høy selvkontroll. Jeg skriver først ti sider uten selvkontroll, da gir jeg faen i det som står på de sidene og kommer på en måte under den kritiske sansen. Det skal jo være livet som det føles, ikke hvordan det er etterstilt, selve opplevelsen av verden istedenfor et refleksiv og kontrollert bilde av verden. Det er nærværet i situasjonen og selve livet som er viktig. Jeg har fått mange sjokk når det har gått opp for meg hvordan virkeligheten egentlig er, kontra idealene.
- Å få barn var for eksempel et sjokk for meg, å bli far. Det fikk kjørt seg noen år der gitt. Det er jo det bøkene mine handler om egentlig. Ideal kontra virkelighet. Livene våre er jo små og da havner man her, med det litt dumme og frustrerte, kanskje, i mitt tilfelle.
- Utenkelig
At «Min Kamp» bøkene skulle bli en bestselger hadde Karl Ove Knausgård aldri sett for seg.
- Det var tre ting jeg tenkte om prosjektet:
A: Det er selvopptatt
B: Det er surrealistisk
C: Det er et litterært eksperiment.
- Det var helt utenkelig for meg at det skulle bli en bestselger. Om den noe spesielle og kanskje arrogante tittelen sier han at han tenkte å ta den tilbake fra Hitlers «Min Kamp».
- Samtidig er den ironisk, det er det store, dette er det lille. Selv leste han Hitlers «Min Kamp» først i sommer.
- Jeg har aldri følt så mye vemmelse ved å holde i en bok før. Det var et fysisk ubehag, men det interessante er hvordan Hitlers verden ser ut – og det er jo litteratur det også.
Knausgård er kjent for å gi ytterst få intervjuer og liker dårlig å prate om seg selv, noe som ikke samsvarer helt med den Knausgård som bretter ut livet i bøkene.
- Jeg skriver om det ytterste, det vakreste, det største. Det jeg ikke prater om, det skriver jeg om. I bok nummer fire står det noe som jeg aldri hadde sagt til noen før, men jeg skrev det! Jeg vil ikke si hva, men det er lettere å skrive det.
- Syns du selv det er bra?
- Det er jeg slett ikke sikker på. Jeg har verken tid eller mulighet til å kvalitetsgarantere noe. Men hva er kvalitet egentlig? Det er garantert mye dårlige setninger, men det kommer med noe i hvert fall, avslutter han. Nå skal jeg skrive en god gammeldags klassisk roman. Men jeg må innrømme at jeg er redd.
Karl Ove Knausgård debuterte med boka «Ute av verden», før han skrev oppfølgeren «En tid for alt» og «Min Kamp» bøkene. Han har vunnet Kritikerprisen og Nordisk Råds litteraturpris.