- Sverige sliter

(SIDE2:) Etter mye fart og spenning i fjorårets Eurovision, er det i år klart for en hel mengde ballader, inkludert vårt eget bidrag «My heart is yours».

Få nytt fra Side2: Klikk her!

Dermed blir det vanskelig og utmerke seg, men som alle vet er ikke det viktigste å vinne, men å slå Sverige, og det tror MGP-ekspert Jostein Pedersen at vi skal klare.

- Jenta som synger er søt, men jeg tror sangen rett og slett blir for anonym, spår han overfor Side2 om Sveriges Anna Bergendahl og sangen «This is my life».

- Man har bare tre magiske minutter der man må fremføre en sang publikum husker når man er ferdig, og det tror jeg ikke Sverige klarer i år, utdyper han.

Kjempehit
Vi møter kommentatorlegenden på lanseringen av Grand Prix-boken «Melodi Grand Prix», han har skrevet sammen med Kato Hansen, tidligere president i Den norske Grand Prix-klubben.

Han mener Tyskland, som har en av få tempofylte sangene i år; «Satellite» med Lena Meyer-Landrut, kan være en av de største favorittene.

- Det spørs jo om folk vil ha ballader eller fest og fart. «Satellite» er allerede en kjempehit på kontinentet, sier han.

Topp tre?
Han tipper Norge kommer blant topp tre hvis alt klaffer for Didrik Solli-Tangen.

- Her avhenger ALT av fremførelsen, påpeker han og sier at med så mange ballader er det jo litt fare for at selve showet kan bli ganske kjedelig.

Pedersen har et tett program foran seg som VGs ekspertkommentator, og skal tilbringe to strake uker ute på Fornebu før det braker løs.

- Det er på prøvene at jobben gjøres. Så jeg skal tilbringe all min tid i en stor mørk idrettshall med tørr luft i en kjip stol og høre på utrolig mye sur sang. Folk synes jobben som Grand Prix-kommentator høres glamorøs ut, men det er den altså ikke, ler han.

Saktedans på ungdomsklubben
For Jostein Pedersen begynte Grand Prix-fascinasjonen tidlig, og han trekker fram vinneren fra 1972, luxembourgske Vicky Leandros som sang «Après toi», som sin absolutte favoritt.

- Jeg var 12 år og bodde i Sandnessjøen, og de hadde denne sangen på jukeboksen på ungdomssentret. Dessverre var det 13 års aldersgrense for å komme inn, men jeg snek meg inn et år for tidlig, og lærte å danse saktedans til akkurat denne sangen, humrer han.

Han er glad for at han endelig har fått skrevet Norges første ordentlige oppslagsverk om Melodi Grand Prix.

- Det at det er 50-års jubileum var jo en gyllen anledning, og vi har jobbet hardt for å samle inn alle fakta. MGP er jo en seriøs stor del av norsk kulturhistorie, og det er ikke blitt skrevet mye om før, sier han.

På tide
Han forteller at arbeidet med boka har vært veldig morsomt, men også vemodig.

- Det er jo mange av de som var med de første årene som er i ferd med å dø ut. Det er så mange myter og historier rundt Grand Prix og vi liker å basere oss på førstehåndskilder, de som faktisk opplevde disse tingene, sier han.

- Da kunne man faktisk ikke vente så mye lengre.

Grand Prix i sirkus
Og myter er det mange av, blant annet om hvorfor Grand Prix ble en realitet til å begynne med.

Medforfatter Kato Hansen forteller at det er ganske tilfeldig at det ble en komponistkonkurranse.

Les mer:- Bare å kline til

- Mange tror Eurovision Song Contest ble skapt som et forsøk på å høyne nivået på populærmusikken, mens andre har hevdet at man ønsket å utvikle sanger med et nasjonalt særpreg. Sannheten er nok lang mindre høyverdig, humrer Hansen.

- Den europeiske kringkastingsunionen, EBU, hadde et behov for å markere seg og trengte å utvikle et programformat som kunne gå i alle medlemslandene. Her vurderte man blant annet å lage et sirkusprogram, eller kanskje et matlagingsprogram, men valget falt altså til slutt på en musikkonkurranse basert på den allerede bestående festivalen i San Remo, Italia, forteller han.

- Det var heller ikke meningen at det skulle være en årlig konkurranse. Opprinnelig var det ment som en engangsgreie, men så utviklet det seg da, sier han.