Svart og spennende

Å være ballerina er ingen dans på roser.

Publisert

Black Swan - USA 2010. Regi: Darren Aronofsky. Med: Natalie Portman, Mila Kunis, Winona Ryder, Vincent Cassel

Aldersgrense: 15 år

«The Wrestler» var et overraskende lavmælt drama fra regissør Darren Aronofsky, som trolig trengte å sobre opp etter at han fløy for nære lysfontena i himmelen med «The Fountain».

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Fra det brutale amerikanske fribrytermiljøet har han nå beveget seg videre til New Yorks ballettscene, og tilværelsen er sannelig ingen dans på roser der heller.

Stjernekoreografen Thomas Leroy (franske Vincent Cassel) skal sette opp den klassiske Svanesjøen på «sin måte», og hele ensemblet av unge ballerinaer står på tå hev for den todelte hovedrollen. Valget faller på vår hovedperson Nina Sayers (Natalie Portman), som åpenbart er ideell som den hvite Odette, men ikke like selvskreven til å gestalte den sorte svanen Odile, prinsessens onde tvilling. Nina er imidlertid fast bestemt på å finne fram til sin mørke side, mens presset øker fra hennes kompromissløse koreograf, hennes kravstore mor (som gav opp sin egen dansekarriere da hun ble gravid) og hennes mange ballerinakolleger som vil gjøre hva som helst for å være i hennes tåspissko.

Filmen begynner som et formsikkert og mørkt drama, men blir snart en psykologisk thriller med et og annet grøsserelement. Dermed føres tankene til Roman Polanskis «Repulsion», Brian De Palmas «Carrie» og flere av David Cronenbergs filmer.

Dette siste ikke minst i filmens vektlegging av de kroppslige aspektene ved de finere dansekunster. For en grandios piruett står gjerne på en verkende og blødende fot, og Nina Sayers forhold til eget legeme er ikke akkurat preget av glede og harmoni.

«Black Swan» har en setting vi ikke har sett for ofte på film, men fortellingens motiver er klassiske. Det er imidlertid en hårfin linje mellom klassiske motiver og slitte klisjeer, og heldigvis plasserer Aronofsky tåspissene akkurat på riktig side av denne. For eksempel ved å la den dominerende moren også få vise omsorg og kjærlighet.

Natalie Portman turnerer hovedkarakterens ulike sider med en imponerende fingerspissfølelse og overbevisende kroppsbeherskelse.

Som det framgår, har Aronofsky tatt et skritt vekk fra det lavmælte dramaet denne gang. Men han overdoser heller ikke i ekspressive virkemidler, som i gjennombruddet «Requiem for a Dream». Gledelig er det dessuten å se at han har hentet fram noe av nerven fra debutfilmen sin, den matematiskreligiøse «mindfuck»-trilleren «Pi».

«Black Swan» er en sort, suggererende og styggpen forestilling fra en av USAs mest spennende filmskapere.

SE VIDEO AV BLACK SWAN