- Svarene kom fra fortiden

(SIDE2:) «Honning» er den tredje filmen i tyrkiske Semih Kaplanoglus «Yusuf»-trilogi, og den fikk Gullbjørnen for Beste film under Filmfestivalen i Berlin tidligere i år.

Kaplanoglu besøker Norge i forbindelse med visningen av filmen på Film fra Sør. Side2 møter regissøren på Grand Hotel i Oslo.

- Trilogien har en spesiell betydning for meg, fordi den tar utgangspunkt i mitt eget liv. Da jeg var midt i 40-årene stilte jeg spørsmål til meg selv om jeg var der jeg ønsket å være da jeg var ung. Jeg oppdaget at svarene kom fra fortiden, sier han.

Er det noe som ikke forandrer seg?
Den første filmen, «Egg», tar for seg Yusuf som voksen, mens film nummer to, «Melk», handler om ham som tenåring. I «Honning» møter vi Yusef som seksåring.

- Det jeg var ute etter å finne var: Hva slags egenskap har mennesket som ikke forandrer seg? Levesettet forandrer seg, meningene forandrer seg, men er det noe som ikke forandres? Man må tilbake i tid for å finne ut av det, sier han.

Han forteller at i hans kultur og tradisjon har man en oppfatning av at menneskene har en ånd i seg som de har fått av Gud. Framfor å lage en film med masse action og spenning, ville han lage en film som lette etter denne ånden.

- Når man begynner å stille spørsmål om hva som ikke forandrer seg, ser man at det er mye som er vedvarende, sier han.

Som en voksen skuespiller
I «Honning» har Yusuf akkurat begynt på skolen. Men han sliter med å lære seg å lese og stammer når han må snakke. Når han får hviske til faren, går det derimot helt fint å uttrykke seg.

Faren er birøkter og reiser ut i skogen for å lokke biene til kubene sine. Men da biene forsvinner fra nærområdet, må faren reise langt bort for å finne nye bier. Dette gjør ikke livet lettere for Yusuf.

Yusuf spilles av Bora Altas. Kaplanoglu brukte flere måneder på å finne riktig skuespiller til rollen.

- Jeg pratet med 400-500 barn, men det var ingen som var sånn som jeg ville ha Yusuf. Men en dag, 15-20 dager før vi begynte innspillingen, kjørte jeg på landsbygda, og da så jeg en gutt på sykkel. Jeg kjente straks igjen det uttrykket jeg lette etter, sier han.

Altas er svært ulik Yusuf i virkeligheten. Han er en sosial, utadvendt og snakkesalig gutt.

- Jeg jobbet med ham som om han var en voksen skuespiller. Jeg fortalte ham at han skulle spille en annen person. For å gjøre ham kjent med nye følelser, snakket jeg med ham og forklarte hvordan det var å havne i slike situasjoner, sier han.

- En person inni meg
Selv har han mye til felles med Yusuf. Blant annet slet også Kaplanoglu med stamming da han var liten, og som Yusuf klarte han bare å snakke rent hvis han fikk hviske.

- Det var alltid en person inni meg som hvisket. Jeg åpnet munnen, og det kom ikke en lyd, noe stoppet meg, men personen inni meg hvisket det jeg skulle si, sier han.

Ved å hviske seg gjennom barndommen, klarte han å overvinne stammingen.

- En dag da jeg var sju år gammel var det over, sier han.

Nye planer
Kaplanoglu har allerede planene klare for sin neste film. Han vet ikke om han får penger eller mulighet til å lage filmen med det første, men håper det vil gå i orden.

- Jeg har begynt å skrive på manus. Det skal handle om sommer i Istanbul. Vi treffer et nygift, ungt par, og vi skal fortelle om første del av ekteskapet, med Istanbul i bakgrunnen. Istanbul skal bli den tredje karakteren i filmen. Med andre ord skiller den seg fra «Honning», jeg går fra en stille skog til en folksom skog, smiler regissøren.

«Honning» vil bli vist under Film fra Sør-festivalen 10. oktober. Den har ordinær kinopremiere i Norge 29. oktober.