Supermann imponerer

Superman Returns - USA 2006Regi: Bryan Singer
Med: Brendan Routh, Kevin Spacey, Kate Bosworth, med flere.
11 år

Det var med en viss skepsis og et par sommerfugler i magen jeg satt meg ned i kinosetet, klar for å se den nye filmen om vår kjære superhelt, Supermann.

Mange år siden sist, ny regissør og en ny og ukjent kjekkas i hovedrollen var ting som bekymret meg. Det eneste jeg var sikker på var at effektene ville være gode og at Kevin Spacey ville være kul. Det er han nemlig alltid.

To og en halv time senere forlot jeg kinosalen, og jeg var Supermann hele veien tilbake til kontoret. Jeg nynnet på den klassiske Supermann-sangen (jeg så til og med for meg at jeg reddet noen fra et styrtende fly) og jeg frydet meg over å ha sett en glimrende film. En film med både humor, følelser og selvsagt - masse action.

Etter fem år dukker plutselig Supermann opp igjen. Det samme gjør tilfeldigvis Clark Kent også. Heldigvis venter jobben som journalist for avisen Daily Planet på ham. Og like klumsete og sjarmerende som før entrer han avislokalene kun for å finne ut at Lois Lane har funnet seg en mann og fått en liten sønn.

Men selv om hans store kjærlighet har gått videre de siste årene, er det andre som trenger han. Den ene verdenskrisen følger den andre, og når hans gamle fiende, Lex Luthor, har stygge planer om et aldri så lite verdensherredømme, må vår kappekledde venn trå til.

Supermanns tilbakekomst i filmen er en aldri så liten klassiker. Det er med en tåre i øyekroken og gåsehud over hele kroppen vi ser Supermann redde et fly og en romferge - for så å få en velfortjent applaus av et fullsatt baseballstadion. Han er tilbake.

Valget av Brandon Routh er genialt. Fullstending ukjent, men likevel glimrende i rollen - både som den tøffe Supermann og den naive og forsiktige Kent. Routh kommer vi til å se mer til - gjerne som Supermann for min del.

Filmen viser at Bryan Singer, mannen bak de første «X-Men»-filmene, har visst hva han gjorde fra første sekund. Med en svært stø hånd har han regissert noe som ser ut til å vært en drøm han har hatt helt fra barndommen. Det er nemlig stilsikkert, elegant, rørende og morsomt. Og man blir engasjert som aldri før. Dette må han ha planlagt lenge.

Det eneste som trekker ned er en noe lett Kate Bosworth og en personlig greie med at jeg gjerne skulle sett en enda mer sint og aggresiv Lex Luthor.

Bortsett fra disse bagatellene er «Superman Returns» en etterlengtet og strålende film som jeg skal se igjen både en og to- og kanskje tre ganger.