Suksess kan gi færre filmer

(SIDE2:) I år fikk Norsk Filminstitutt plusset på sitt budsjett med 21 friske millioner kroner. Samtidig sier kulturdepartementet at pengene skal gå fortrinnsvis til norske dokumentarer, mer norsk fjernsynsdrama og også til kinofilmer med større budsjett.

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

En vellykket snuoperasjon
De siste årene har den norske filmproduksjonen økt enormt. Politikerne jubler, Film-Norge er glade og publikum ser mer norsk film enn noen gang. Den norske filmens gode rykte er gjenetablert.

Man har dessuten endelig fått til et system der private investorer i langt større grad spytter inn penger slik at filmproduksjon ikke er totalt avhengig av penger fra det offentlige. Flere filmer klarer seg uten offentlige midler under oppstart og innspilling.

Men paradoksalt nok kan disse filmene gjøre at det blir færre norske nye filmer til neste år. Årsaken er den såkalte etterhåndsstøtten.

Av alle inntekter
Etterhåndsstøtte er penger produsentene kan søke om og få utbetalt om filmene deres på kino klarer å trekke mer enn 10.000 publikummere på kino. Den blir beregnet ut fra filmens inntekter, også inntekter fra DVD-salg, TV-salg, internasjonalt salg og minimumsgaranti gitt av distributør. Det er en støtte produsentene har ønsket seg lenge og som ble reell i fjor.

- Produsentene må søke før filmen går opp på kinoene, opplyser direktør for Norsk Filminstitutt, Nina Refseth, til Side2.

For en voksenfilm er øverste beløp sju millioner kroner i etterhåndsstøtte og for barnefilm 9 millioner. Men instituttet dekker aldri mer enn 75 prosent av det det har kostet å produsere filmen.

I år og neste år kommer det rundt 30 nye filmer. De fleste ønsker å bli vist på kino. Problemet til den norske filmsuksessen er at etterhåndsstøtten tar fra samme pott som penger til friske, nye filmer.

Med andre ord, i et år med mange filmsuksesser vil det være færre kroner til å lage ny, norsk film for.

De nye publikumsdragerne
Til neste år er det 27 filmer som har rett til å få etterhåndsstøtte fra Norsk Filminstitutt. Hele 13 av dem er filmer som ikke har fått offentlig tilskudd til nå. Alle er voksenfilmer.

- Vi er spente på hvordan dette utarter seg. Rent teoretisk kan disse filmene, om alle går veldig godt, hente ut 91 millioner kroner. Men dette vil jo ikke skje, vi tror dette vil løse seg, sier Refseth. At de vil grave i filmstøttekassa er imidlertid helt klart.

Av filmene som ikke har offentlig tilskudd, men som kan få etterhåndsstøtte finnes filmer som «Tomme tønner II», «Hjelp vi er i filmbransjen» og alle de fire nye Varg Veum-filmene, som opprinnelig kun var ment å gå direkte på DVD.

Siden etterhåndsstøtten er en forskrift, er det ingenting som sier at kassa er tom.

Produsent Kjetil Omberg er medprodusent på filmer som «Tomme tønner II», «Hjelp, vi er russ» og «Hjelp, vi er i filmbransjen». Alle produsert uten konsulentbidrag fra Norsk Filminstitutt.

- Etterhåndsstøtten er alfa og omega. Den er fullstendig nødvendig for oss. Vi hadde ikke gått i gang med disse prosjektene om vi ikke hadde hatt den. sier Omberg til Side2. Samtidig understreker han at støtte først utløses om folk faktisk ser den filmen.

Han ser imidlertid utfordringen i at etterhåndsstøtten kan spise seg inn på forhåndstøtten. Det er fremdeles slik at konsulentstøttet filmproduksjon er det sikreste kortet i dagens Film-Norge.

- Vi vil gjerne gjøre prosjekter som får konsulentstøtte også, sier han.

Bra med suksess
Nina Refseth sier at suksessen bringer med seg nye utfordringer.

- Det er mye positivt med filmsuksessen. Den er vi slett ikke imot, men du kan si vi er litt avventende til hvordan etterhåndsstøtten slår ut nå i begynnelsen, sier Nina Refseth.