Sukkersøt rockehistorie
Fengende og oppløftende musikkdokumentar som forteller den utrolige historien om en ufortjent lite kjent artist.
Searching for Sugar Man - Sverige/Storbritannias 2012. Regi: Malik Bendjelloul . Med: Stephen Segerman, Dennis Coffey, Mike Theodore, Regan Rodriguez, Sandra Rodriguez-Kennedy
Denne dokumentaren forteller historien om Rodriguez, en amerikaner med meksikanske aner som på begynnelsen av syttitallet ga ut et par album innen sjangeren viserock. Til tross for at de kunne minne om en krysning av Bob Dylan og Nick Drake solgte ikke utgivelsene noe særlig, og deretter forsvant artisten selv under myteomspunnede omstendigheter – blant annet gikk det rykter om at han hadde begått selvmord på scenen.
Via tilfeldigheter fant imidlertid de ellers så obskure platene hans veien til Sør-Afrika, hvor de (ikke nødvendigvis med alle rettigheter klarert) ble utgitt i nye opplag. I det rimelig lukkede samfunnet ble Rodriguez et like stort navn som The Rolling Stones og Elvis, og musikken hans spilte til og med en rolle i avviklingen av apartheidsystemet.
En ganske utrolig historie, altså, og en ganske annerledes variant av rockemyten. Jo mindre man vet på forhånd, jo bedre vil jeg anta denne filmopplevelsen vil være, så mer skal ikke røpes her.
Den svenske filmskaperen Malik Bendjelloul har unektelig hatt flaks, som har kommet over en utrolig, men sann fortelling som i grunn allerede var gravet opp av et par sørafrikanske musikkentusiaster (som for øvrig medvirker i filmen) - men likevel ukjent nok for de fleste til at det stadig var verdt å fortelle den på film.
Ikke desto mindre skal Bendjelloul berømmes for å formilde historien på en svært spennende og engasjerende måte, i en dokumentarfilm som benytter seg av grep fra thriller- så vel som musikkvideosjangeren.
«Searching for Sugar Man» er i relativt stor grad basert på intervjuer, men tar også i bruk animasjon og andre kreative visualiseringsteknikker. Disse grepene tjener ikke bare til å tette igjen hullene der arkivmaterialet ikke strekker til, men også til å motvirke monotonien som gjerne kommer med for mange snakkende hoder.
Det er dessuten imponerende at filmskaperen i mangel av økonomisk støtte har stått for svært mange fagfunksjoner selv, fra klipping via de nevnte illustrasjonene til filmmusikk. Men mesteparten av musikken i filmen står naturligvis Rodriguez selv for – og er overraskende fabelaktig til å være såpass lite kjent.
Man kan for så vidt innvende at filmen lar noen spørsmål vedrørende artistens personlighet og forholdende rundt de ikke ubetydelige pengesummene som platesalget må ha generert, til en viss grad bli stående ubesvart. Men dette er fullstendig i Rodriguez ånd, da det dreier seg om en ytterst privat og svært lite materialistisk kunstner.
«Searching for Sugar Man» er et fengende, fascinerende og oppløftende portrett av en mann med en historie og en musikk langt flere burde få høre.