Strålende Streep
Det er Meryl Streep som gjør at denne filmen er så severdig som den faktisk er.
The Devil Wears Prada - USA 2006.
Regi: David Frankel
Med: Meryl Streep, Anne Hathaway, Emily Blunt, Stanley Tucci, med flere.
En film om en ung naiv jente som får jobb i et gigantisk motemagasin høres i utgangspunktet gørrkjedelig ut. Jeg så for meg det som på godt norsk kalles en jentefilm, og var klar for en real slakt.
Andy har forvillet seg inn på redaksjonen til motemagasinet Runway. Der får hun jobb som 2. assistent med spennende oppgaver som å kjøpe kaffe, henge opp jakker og ta i mot ordrer fra alle andre. Og det verste av alt - Andy har ikke peiling på mote.
Sjefen hennes er den stive og meget strenge Miranda Priestley. Hun har en enorm respekt innen bransjen, og alle hennes ansatte er mer eller mindre livredd henne. Andy på sin side tar det hele med ro, men skjønner etterhvert at det å tjene Miranda er langt i fra en avslappende jobb, og den harde jobbingen går utover både kjæresten og vennene.
Meryl Streep er fantastisk. Som den eksentriske motedivaen Miranda feier hun alle andre av den røde løperen med sitt glitrende skuespill. Så bra er det at jeg gjerne skulle sett en oppfølgerfilm som kun handlet om Miranda Priestley.
En annen av mine favoritter, Stanley Tucci, leverer også varene som den småfeminine Nigel.
Anne Hathaway kan komme til å bli stor. Kvinnen fra «Brokeback Mountain» og «Prinsessedagbok»-filmene skiller seg ut med sitt lange mørke hår og store øyne.
Det som overrasket meg med filmen er at den ikke er så flat og forutsigbar som jeg hadde trodd. Den er mye morsommere og når ut til et større publikum enn forventet. Filmen gir oss også en god anledning til å innse at sjefen vår ikke er så gal likevel.
Filmen er stilfull og elegant, og den gir oss et innblikk i motemagasinenes og motemiljøets harde hverdag. Men moralen er som den pleier - ikke glem hvem du er og hvor du kommer fra.
Streep er alene verdt kinobillettene. Og da får du attpåtil Tucci med på kjøpet. Bedre kan det ikke bli.