Strålende kyssealvor
Debutant Eili Harboe gjør «Kyss meg for faen i helvete» til en velspilt og severdig ungdomsfest.
Kyss meg for faen i helvete - Norge 2013. Regi: Stian Kristiansen. Med Eili Harboe, Øyvind Larsen Runestad, Kristoffer Joner, Rolf Kristian Larsen med flere
Aldersgrense 11 år
For å ta tittelen først, dette er ikke en oppfølger til «Få meg på for faen», men derimot en ny og fresh ungdomsfilm fra Stavangers aktive filmmiljø. Stian Kristiansen har beveget seg bort fra Tore Renbergs romaner om Jarle Klepp, og tatt tak i sin egen tenåringshistorie.
Og sammen med et kobbel av amatørskuespillere, har det blitt jævlig bra, for å bruke tonen fra filmen. Vi møter Tale (Eili Harboe) som er med i den lokale amatørgruppa. 17 år og med ganske god peiling på livet, trekkes hun mot de eldre, kule kunstnerne og når stedets lokale kulturkjendis, fotografen (Rolf Kristian Larsen), antyder at de bør ditche revy for Jon Fosse, griper hun det begjærlig.
Tvunget inn blir instruktør og fetert motvillig skuespillerstjerne Lars Nyqvist (Kristoffer Joner) og via omveier, stedets fotballstjerne Vegard (Øyvind Larsen Runestad). Sistnevnte den mest usmakelige typen Tale har møtt. Eller kanskje ikke?
«Kyss meg for faen i helvete» er en historie om å forelske seg feil, om steile grenser mellom ulike grupper i tenårene, og etter hvert evnen til å se over grensene. Tale har en naturlig og likandes autoritet, og sjelden har vi sett en debutant eie lerretet på denne måten.
Øyvind Larsen Runestad klarer bragden å gjøre fotballhelten Vegard til nettopp den bøllen han er, en kar som dog lar seg forføre noe av sitt nye miljø, men noen smart kulturnerd blir han aldri. Og det er en vanskelig balansegang å få til i en slik rolle, men Runestad klarer brasene.
De to er forøvrig godt støttet opp av Johanne Knudsen og Ruben Aamodt Rosbach som venner av Tale.
Og Kristoffer Joner turnerer sin rolle som berømt skuespiller med glimt i øyet.
Stian Kristiansen har kanskje blitt 40 år pluss, men han har et finstemt blikk for tenåringslivets små nyanser, som gjør «Kyss meg for faen i helvete» til en film ikke bare tenåringene, men også oss langt eldre vil ha stor glede av å se. For ikke å snakke om den befriende, kule bruken av Jørpeland som kulisser.