Stort portrett av enorm mann

Lincoln, 2012.Regi: Steven Spielberg. Med: Daniel Day-Lewis, Sally Field, David Strathairn, Joseph Gordon-Lewitt, Tommy Lee Jones, m. fl.

Så var den endelig her. Filmen som Steven Spielberg har jobbet med i over ti år. Portrettfilmen om en av historiens viktigste menn, Abraham Lincoln. Advokaten som ble Amerikas sekstende president, mannen som frigjorde de afrikanske slavene, bevarte unionen og en rekke andre viktige handlinger. Spielberg planla først å lage en film som skulle ta for seg hele Lincolns liv og virke, men etter å ha lest Doris Kearns Goodwins bok «Team of Rivals» som omhandler tiden rundt kampen for avskaffelsen av slaveriet, bestemte han seg for å bruke boken som basis for filmen.

Vi følger altså Abraham Lincoln i hans mest intense tid som president. Krigen herjer landet og det er stor uro i Washington, da ryktene om Lincolns planer sprer seg som ild i tørt gress. Politiske komplott og sammensvergelser sørger for en spennende kamp om de viktige stemmene som vil avgjøre framtiden for hele landets innbyggere, nord som sør.

Etter ti år med forberedelser, ble Spielberg så bestemt på at han ville ha Daniel Day-Lewis i tittelrollen at han hadde lagt ned hele prosjektet hvis han ikke fikk med seg Day-Lewis. Det sier litt om hvor mye han ville ha han i rollen.

Og gud bedre, det skjønner man når man ser resultatet. Daniel Day-Lewis ER Abraham Lincoln. Med tanke på at han har kun hatt historiebøker og biografier til å bygge rollen sin på, er det ekstremt imponerende hva han har fått til. Noen kan nok synes at det tipper over til overdrivelse i visse scener, men man kan ikke si annet enn at her har Day-Lewis nok en gang gestaltet en rolle så intenst at det vitner nærmest om galskap. Om prestasjonen er bedre enn rollen hans som den maktsyke oljemagnaten, Daniel Plainview i Paul Thomas Andersons «There Will Be Blood» får tiden vise, men det er en klar utfordrer. Oscar-nominasjonen er selvsagt og han burde få den.

En annen Oscar-vinner i filmen er Sally Field. Veteranen som nærmest ba på sine knær om rollen som Lincolns kone, Mary Todd Lincoln. Selv om hun ikke nærmer seg Day-Lewis, så er det en greit fortjent nominasjon for beste birolle. Hun bruker hele sitt register for å vise den mentalt ustabile Mary og hun lykkes til tider, men dessverre tipper det over i overspill noen ganger og.

Det stanser ikke med de to hovedrollene heller. Filmen har flinke skuespillere i alle roller, store som små. Det virker som om Spielberg har plukket akkurat som han vil og ikke bare fra det mange vil regne som øverste hylle. Tommy Lee Jones gjør en av sine, muligens minste, men helt klart beste roller som den godhjertede brølapen, Thaddeus Stevens. En bedre «bestefar» på film skal man lete lenge etter og her snakker vi også om en ekstremt fortjent nominasjon.

Sidehistorien med hele Hollywoods gullgutt, Joseph Gordon-Levitt i rollen som Lincolns sønn Robert, er unødvendig, men fungerer helt fint. Gordon-Levitt briljerer heller ikke. Men gode gamle James Spader derimot, sjarmerer stort som den uflidde W.N. Bilbo og hver eneste scene med den matglade Bilbo er en nytelse.

Filmens største svakhet er at den kan bli fryktelig tørr til tider. Det blir mye prat om politikk, naturlig nok vil mange si, men det blir mye repetisjon. Og hvis man kan sin historie, er det jo ikke veldig spennende hvordan det hele vil ende. Så se «Lincoln» for skuespillerprestasjonene og den solide regien, ikke for dramatikken.