Stort om kjærligheten

Tigeren og snøen (Tiger and the Snow) Italie 2005. Regi: Roberto Benigni. Med: Roberto Benigni, Nicolette Braschi, Jean Reno, Tom Waits

Sensur 11 år

Da «Livet er herlig» (La Vita è Bella ) gikk på norske kinoer i 1998, lå den på topp ti på kinotoppen uke etter uke. Det er en bragd for en italiensk film, og det spørs om det skjer igjen. Men når vi møter regissør, manusforfatter og hovedrolleinnehaver Roberto Benigni igjen, så har han ytterligere en stor historie å fortelle.

Filmen handler om en manns utømmelige kjærlighet. Og etter hvert som handlingen skrider frem, tilføres både kjærlighetshistorien og andre handlingstråder stadig nye dimensjoner. Benigni spiller Attilio, en fraskilt poet og foreleser i poesi ved universitetet for utlendinger i Roma. Året er 2003, krigen i Irak har ennå ikke startet, men det er et snev av konflikt i luften. Attilio synes å leve i sin egen verden. Han bor i en spartansk leilighet, har to døtre som besøker ham, og hver eneste natt drømmer han om vakre Vittoria. Hun er hans drømmekvinne, og han skulle gjort alt for at hun ble hans. Hun på sin side, er synlig irritert over hans stadige tilnærmelser, og vil ikke ha noe med ham å gjøre.

Hun er også del av den litterære verden. For tiden skriver hun biografien til den ledende irakiske poeten Fuad som etter å ha levd mange år i Paris nå gjør seg klar til å reise hjem til sitt hjem i Bagdad. Hvis en krig bryter ut, vil han være blant sitt eget folk. Vittorio og Attilio har et kort møte med ham i Roma. Vittoria gjester ham siden i Bagdad for å intervjue ham til boken. Hjemme i Italia får Attilio en telefon om at hun er truffet av en bombe og svever mellom liv og død. Han setter himmel og jord i bevegelse for å komme dit og hjelpe henne.

I tillegg til å være en noe uvanlig kjærlighetshistorie, forteller filmen en historie om amerikanernes invasjon og styrting av regimet til Saddam Hussein. Regissøren retter blikket innenfra og ut, og søker nyansene i bildet av det som skjedde. Hvordan menneskene opplevde hendelsene - nød, mangel på medisiner, plyndring. Og hvordan religionen og kulturen står sterkt under en slik krise.

Vakkert vever han dette sammen med historien om Attilio og Vittoria, og vennen Fuad. Deres skjebne styres ufravikelig av hendelsene rundt dem.

Særlig i begynn av «Tigeren og snøen» bruker Benigni surrealistiske og vakre scener i veksling mellom drøm og virkelighet. I komposisjon minner «Tigeren og snøen» om «Livet er herlig». Den har en forholdsvis isolert scenebruk, og konkret handling, samtidig som den forteller en historie som er større enn selve hovedplottet. Begynnelsen med overdrevent lystig og lett intellektuelt skuespill og gjentatt kur til kvinnen, bærer vitne om en lett og koselig film. Men så begynner alvoret. Og det er dødsens alvorlig, oppriktig, kompromissløst og ekte. Samtidig surrer det lette og lyse – håpet – over avgrunnen og gjør filmen virkelig.

Benigni er blant Italias fremste filmkunstnere, og i 1997 vant han Oscar for beste mannlige skuespiller i «Livet er herlig» som han også regisserte. «Tigeren og snøen» er et halvhode etter i fremdrift, men klart en film som løfter seg over alt det trivielle maset som preger mye film.