Storslått punktum for Batman

The Dark Knight Rises - Storbritannia/USA 2012. Regi: Christopher Nolan Med: Christian Bale, Morgan Freeman, Gary Oldman, Michael Caine, Tom Hardy, Anne Hathaway, Liam Neeson, Joseph Gordon-Levitt, Marion Cotillard, Juno Temple, Aidan Gillen

Christopher Nolan er en av vår tids mest forførende og begavede historiefortellere, med en unik teft for konsepter så vel som karakterer. Da han lot Batman begynne på nytt i 2005, satte han en ny standard for filmatisering av trikotkledde tegneseriehelter.

I Nolans regi ble den til tidligere tider lattervekkende Lynvingen gjenskapt i et moderne skjebnedrama, med et overbevisende gravalvor og en insisterende tro på den gode historiefortellingen - noe man alt for sjelden ser i filmer med så store budsjetter og dertil hørende publikumsambisjoner. Med ”The Dark Knight Rises” avsluttes trilogien, uten at det skal nevnes for mye om hvorvidt punktumet er satt for godt.

Etter åtte bitre og tilbaketrukne år, tvinges Bruce Wayne (Christian Bale) til å børste støvet av flaggermuskostymet, når Gotham City trues av superterroristen Bane. Bane er definitivt en verdig motstander for Batman, selv om en maskekledd Tom Hardy langt fra klarer å gjøre karakteren like fascinerende som Heath Ledgers Joker fra forrige film. Det skal også innvendes at det til tider er vanskelig å høre hva han sier bak den nevnte masken.

Medvirkende til Batmans tilbakekomst er også en kattekvinne ved navn Selina Kyle, som i Anne Hathaways skikkelse er en vel så hypnotiserende Cat Woman som Michelle Pfeiffer en gang var.

Utover dette skal jeg ikke forsøke å gjengi den relativt intrikate handlingen, som strekker seg over nesten tre mektige timer. Siden forrige Batman-epos har Nolan som kjent laget ”Inception”, og i likhet med den blir ”The Dark Knight Rises” nesten for mye av det gode. Karaktergalleriet er bredt, actionsekvensene storslåtte, musikken overveldende og handlingen tar stadig nye retninger. Dette er storfilm om ikke på sitt beste, så i alle fall på et utmerket sted. Men slik Batman selv forsvinner ut av handlingen i filmens midtparti, mister Nolan også noe av det prisverdige fokuset på karakterenes valg og kvaler han har utvist i de to forrige Batman-filmene. Helt til han i klimakset nok en gang demonstrerer hvilken unik historieforteller han er.

Denne sommeren har gitt oss mange slagkraftige superhelter. ”The Dark Knight Rises” slår både ”The Avengers” og ”The Amazing Spider-Man” ned i støvlene. Likevel må den tåle å sammenlignes med sine geniale forløpere ”Batman Begins” og ”The Dark Knight”, som ”The Dark Knight Rises” på nokså elegant vis peker tilbake på. ”The Dark Knight Rises” er nok den svakeste i rekka, men likevel en svært verdig avslutning på en trilogi som for lengst har skrevet superheltfilmatiseringshistorie.