Stormfullt og følelsesløst
Etter å ha sett den svenske filmen «Storm» sitter man litt igjen med følelsen av hva i huleste var det jeg nettopp så?
Storm - Sverige 2005
Regi: Mårlind/Stein
Med: Eric Ericson, Ewa Röse, Jonas Karlsson, Lina Englund, med flere.
15 år
(SIDE2): Våre svenske venner har sett mot Hollywood, og blandet sammen ingredienser av «Matrix», «Vanilla Sky» og et par andre science fiction-fylte actionfilmer - og resultatet har blitt filmen «Storm».
Donny er 27 år gammel og har en svært så avslappet holdning til livet. Han er ungkar, tenker mest på seg selv og bruker tiden på dataspill, gratis drinker og tenke på sexy damer han har observert på byen.
I tillegg har han et syndrom som gjør at han ikke føler smerte.
En stormfull kveld blir derimot alt snudd på hodet. En mystisk kvinne dukker opp i drosjen hans og gir han en liten eske. Like før hun forlater bilen sier hun at hun vet alt om han, og plutselig er han en forfulgt mann - det finnes mennesker som vil ha fatt i esken.
Et heseblesende eventyr er i gang og Donny vet ikke hva som skjer, hvem han skal forholde seg til eller hvorfor det skjer akkurant han.
Og etter å ha sett filmen er jeg ikke helt sikkert selv heller.
Det skjer veldig mye i filmen, men det ligger ikke så veldig mye bakom. Det heller ender opp med et moralsk budskap som er en selvfølge for de fleste av oss - fra så tidlig som da vi var barn.
Det er lekkert filmet og filmen viser masse bra utseendemessig, men man sitter igjen med følelsen av at de gjerne kunne brukt litt mer tid på manus enn på filmens ytre.
For meg ble dette usammenhengende og uoversiktelig, og «Storm» svarte ikke til de forventningene jeg hadde før jeg så filmen.
Filmen går nok dessverre fort i glemmeboken - en film som lander litt under midte på treet.