Stilig, men blodfattig Chanel
Kjærlighetshistorien mellom Igor Stravinsky og Coco Chanel griper deg aldri helt.
Coco Chanel & Igor Stravinsky – Frankrike 2009. Regi: Jan Kounen. Med Mads Mikkelsen og Anna Moulglalis
Aldersgrense 11 år
Om dette strides de lærde, men ifølge noen biografer så hadde Coco Chanel og komponisten Igor Stravinsky en intens, men kort affære i Paris i 1920.
De to hadde krysset hverandres spor da han lagde skandale med sitt revolusjonære musikkstykke Vårofferet i 1913 i Paris og i motsetning til den opprørte eliten, var Coco blitt rørt av det spesielle og nå meget berømte stykket.
Da hun møter ham sju år senere, blir hun meget tiltrukket av ham. Som følge av utstøtelsen fra det gode selskap og etter revolusjonen i Russland, er Stravinsky plutselig blitt en fattig mann i 1920. Som en gest inviterer Coco ham og hans kone og barn til å bo i sommerhuset sitt i en periode.
Og det er altså her de to angivelig begynner en affære rett under nesen på fru Stravinsky.
Jan Kounens film antar at man vet en del om personene Stravinsky og Chanel fra før. I motsetning til den kommende filmen Coco før Chanel, dreier denne seg helt og holdent om den lidenskapelige affæren de to hadde.
Coco og Igor er imidlertid to viljesterke mennesker. Og spesielt Cocos særegne uavhengighet blir straks et problem for forholdet. I poetiske, meget visuelt sterke og flotte bilder fortelles samtidig historien om en kvinne som har skapt en perfekt verden rundt seg, en verden der hun selv bestemmer hva som er fakta og hva som kan utelates.
Anna Moulglalis, et av Chanels ansikt, gjør en svært troverdig innsats som den distanserte, kontrollerte og målrettede Coco. Faktisk stjeler hun hele filmen i sine ekte Chanel-klær og gjør oss mer interessert i Coco som person enn hennes handlinger med Stravinsky. Mads Mikkelsen er god som Igor, men vi får aldri helt tak på hvem han er.
Filmens problem er først og fremst at den markedsfører seg som en voldsomt lidenskapelig historie. Men det er ikke slik regissør Jan Kounen har valgt å fortelle den.
Isteden fokuserer han heller på to sterke kunstnersjeler som via sin affære skal ha skapt nye store verker, for Chanels vedkommende den altomspennende parfymen Chanel No. 5.
Hva ryktet affære angår, så var den som filmen forteller rett på og veldig kort. Filmen klarer ikke å overbevise oss om at romansen skal ha vært utviklende for dem begge. Og selv om Coco & Igor er en veldig vakker film, faller litt av historien for denne anmelderen. For noen ganger kan et sidesprang kanskje rett og slett bare være det?