Sterkt rørende om krigsbarn
Under krigen ble 70.000 finske barn skipet til Sverige for å bo i trygghet med svenske familier. Denne til tider svært sentimentale filmen viser hvor tøft og forvirrende - og nødvendig - det var.
Den beste av mødre (Mother of mine)- Finland 2005. Regi: Klaus Hãrõ. Med Topi Majaniemi, Maria Lundqvist, Michael Nyqvist
Aldersgrense 11 år
I krigsårene under annen verdenskrig fikk finske foreldre tilbud om – og valgte – å sende sine barn i sikkerhet i Sverige. Der ble de tatt inn av svenske familier som av en eller annen grunn ønsket å hjelpe.
De fleste kom til et land der de ikke forsto språket. Søsken ble skilt, de pene ble valgt først og de eldre sist.
Slik også med Eero som moren velger å sende bort etter at faren blir drept ved fronten. Men Eero opplever ankomsten til Sverige som en straff – og angsten for moren hjemme er til å ta og føle på.
Men det er heller ikke lett for det svenske ekteparet han kommer til – de har også sine forventninger og sine erfaringer å hanskes med. Men til slutt blir jo spørsmålet – hvem er barnets følelsesmessige og rettmessige mor? Den som fødte ham eller hun som elsket ham og formet ham?
Du skal være enten sosial imbecil eller hugget i stein for ikke å la deg røre av denne historien. I løpet av kort tid klarer den å etablere hvor stor avstanden er mellom mennesker som har opplevd krig og de som ikke har det. Det er en tankevekker også for nåtiden.
Klaus Hãrõ spiller i overkant på de sentimentale strengene. Til tider er det vanskelig ikke å føle seg manipulert der man sitter med ansiktet godt plantet i lommetørkleet.
Samtidig er dette så allmenngyldig og lett å identifisere seg med at det til tider tar pusten fra deg. Det hele understøttes av glitrende spill fra alle involverte. Michael Nyqvist som den varme, men litt enkle og tungnemme ektemann og Topi Majaniemi som den skaddeskutte Eero.
Men det er Maria Lundqvist som mamma Signe som skaper den største klangbunnet i dette dramaet du har godt av å se.