Sterkt og subjektivt fra konsentrasjonsleir

Sauls sønn

Ungarn 2015

Regi: László Nemes

Med: Géza Röhrig, Levente Molnar, Urs Rechn, Todd Charmont, Sándor Zsótér, Marcin Czarnik, Jerzy Walczak, Uwe Lauer, Christien Harting, Kamil Dobrowlski, Amitai Kedar, Istvan Pion, Juli Jakab, Levente Orban, Attile Fritz

Aldersgrense: 15 år

Den ungarske filmen “Sauls sønn” utspiller seg i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau mot slutten av andre verdenskrig. Jødiske Saul Ausländer er en av de utvalgte fangene i Sonderkommando, som er gitt visse privilegier for å bistå nazistene med de grusomme massehenrettelsene før de selv skal bli tatt av dage.

Blant ofrene i ett av gasskamrene drar Saul plutselig kjensel på en gutt, som han med urokkelig besluttsomhet vil gi en skikkelig jødisk begravelse istedenfor å brennes med de øvrige likene. Saul gjemmer derfor guttens kropp, og starter å lete blant fangene etter en rabbi til å utføre det påkrevde ritualet – parallelt med at han også har påtatt seg en rolle i et nært forestående organisert opprør mot vaktene.

Sterk medopplevelse

Det har etter hvert blitt laget mange filmer om Holocaust. Og enda flere bør det nok bli, da det åpenbart er viktig å fortsette å fortelle disse historiene fra vår mørke og ikke alt for fjerne fortid. «Sauls sønn» klarer imidlertid å gjøre dette på må te man ikke helt har sett før, og som gir en opprivende følelse av å være tilstede i dette helvetet på europeisk jord.

Regissør László Nemes – som imponerende nok spillefilmdebuterer med denne filmen – forteller nemlig historien utelukkende gjennom et filmstil som ligger svært tett på den målrettede hovedpersonen Saul i lange, bevegelige tagninger. De øvrige begivenhetene, som blant annet inneholder mengder av mennesker som samles, avrettes og deretter brennes, utspiller seg i bakgrunnen av disse nærbildene, ofte i ufokus.

Det er et modig valg, med tanke på hvor mye som er satt i sving for å skape disse scenene. Men resulatatet er altså både særegent og virkningsfullt. Til tider gjør de konsekvent nære bildene handlingen noe forvirrende, men også denne kaotiske følelsen blir en vesentlig del av den subjektive medopplevelsen med filmens hovedkarakter.

Cannes-vinner og Oscar-nominert

Dette formgrepet gjør at filmen i stor grad hviler på sin hovedrolleinnehaver, og hadde neppe fungert uten den solide innsatsen til ungarske Géza Röhrig – som for øvrig også spillefilmdebuterer med «Sauls sønn». Med sitt fascinerende ansikt og intense blikk blir han et dedikert og akkurat passe gåtefullt fokus for vår oppmerksomhet fra begynnelse til rulletekst.

«Sauls sønn» vant flere priser under fjorårets Cannes-festival, deriblant filmkritikerprisen og hovedjuryens Grand Prix. Nylig ble den også belønnet med Golden Globe for beste fremmedspråklige film, og filmen er nominert i samme kategori til Oscar-utdelingen i slutten av denne måneden. Det skal nesten overraske meg om en så original, opprørende og formfullendt film ikke stikker av med statuetten.