Sterkere eventyr i Narnia

Narnia - Reisen til det ytterste hav. Regi: Michael Apted. Med Georgie Henley, Skandar Keynes, Ben Barnes, Liam Neeson, Simon Pegg, Will Poulter

Aldersgrense 11 år

Krigen raser i England. Familien Pevensie er splittet i to verdensdeler. Mens eldstebror Peter, søsteren Susan og foreldrene er i USA, er Lucy (Georgie Henley) og Edmund (Skandar Keynes) fast i England der de er blitt sent til sin onkel og tante.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

I huset finnes også fetteren Eustace (Will Poulter), en ung herremann som tror på pertentlighetens og fornuftens kraft og har vunnet skolens hygienepris. Det er overflødig å si at han ikke går så godt sammen med sine to søskenbarn.

Men på soverommet sitt har Eustace et maleri av et skip på et hav. Skipet ligner mistenkelig på et skip fra Narnia, og en dag, under en krangel, blir bildet levende og trekker de tre tilbake til Narnia. Der treffer de igjen kong Caspian (Ben Barnes) og musa Ripipip (Simon Pegg) som er på jakt etter de syv grevene som forsvant mens de lette etter løven Aslans land og riket ved verdens ende.

C.S Lewis' bøker om Narnia er på mange måter langt enklere og barnsligere enn for eksempel både Harry Potter og «Ringenes Herre». Det bærer også Narnia-filmene preg av. Som Potter-bøkene starter historien her nesten likt som de to foregående. Barna blir trukket inn i Narnia, gis en oppgave og drar på en reise for å løse den hvorav de underveis vil møte løven Aslan.

Den erfarne Bond-regissøren og «Rome»-regissøren Michael Apted har imidlertid fått en gave i sine unge skuespillere.Selv om det er synlig at Ben Barnes (Caspian) er en voksen, utdannet skuespiller, er både Georgie Henley som Lucy og Skandar Keynes som Edmund langt mer naturlige og til stede i sitt spill her enn i de to foregående filmene. Selv om det innimellom blir noen oppstyltede scener der det smiles bredt i påtatt undring.

Den store overraskelsen og naturlige komiske talentet er Will Poulter som Eustace. Hans harmdirrende tolkning av den pertentlige og usikre fetteren er både avslørende og morsomt på samme gang. Poulter har en utrolig presis spillestil og holder på sin rolletolkning koste hva det koste vil, akkurat som Eustace tviholder på sin verdensoppfatning i bøkene.

Da undertegnede leste C.S. Lewis' bøker første gang som barn, overså jeg totalt det kristne budskapet. Et budskap som skrek mot meg da jeg leste bøkene igjen mange år senere. Uansett hva man måtte mene, er det en viktig del av Narnia-bøkene og manusforfatterne har også beholdt en del av det her.

Men sannsynligheten for at barn mest av alt vil sette pris på eventyret er mye større enn sammenligningen mellom Vårherre og Aslan. Og musa Ripipips valg vil nok være mer rørende enn hva den store løven sier. (For øvrig en reise og utvikling i boka som kunne blitt enda mer understreket i filmen.

Apted kunne tjent enda mer på å forsøke å gå litt mer i dybden. Spesialeffektene duger, spesielt i begynnelsen, og Apted har våget å tro mer på at skuespillerne klarer å bringe en historie fram enn andre regissører har gjort tidligere.

«Reisen til det ytterste hav» er et bra eventyr for dem som synes Potter-filmene nå er i barskeste laget. Narnia har en enkelhet og en uskyldighet over seg som faktisk er ganske appellerende. 11-års grensen fra Medietilsynet virker ganske streng.

Med andre ord er det duket for en god og fantasifull julefilm for hele familien.

SE VIDEO AV NARNIA - REISEN TIL DET YTTERSTE HAV