Steril smitteskildring

Contagion - USA 2011. Regi: Steven Soderbergh. Med: Matt Damon, Kate Winslet, Jude Law, Marion Cotillard, Gwyneth Paltrow, Laurence Fishburne, John Hawkes, Bryan Cranston

Aldersgrense: 15 år

Filmskaper Steven Soderbergh har det med å veksle mellom brede Hollywoodfilmer som de tre filmene om Oceans-banden og særere saker som de to filmene om geriljalederen Che Guevara. «Contagion» plasserer seg imidlertid omtrent midt imellom disse ytterpunktene.

Av regissørens tidligere filmer kan den kanskje best sammenlignes med dopdramaet «Traffic», med en handling som følger flere karakterer og som tar opp et svært alvorlig samfunnsproblem som krysser landegrensene uten at noen klarer å stoppe det.

«Contagion» er nemlig en moderne katastrofefilm som med en uhyggelig realisme beskriver spredningen av en tenkt epidemi ikke uten likheter med den nokså nylige fugleinfluensaen.

Filmen begynner med dag to (den første dagen skal komme senere), hvor den forretningsreisende Beth Emhoff (Gwyneth Paltrow) får i seg noe hun virkelig ikke tåler i Hong Kong, som hun tar med seg tilbake til USA før hun faller om og gjør ektemannen Mitch (Matt Damon) til enkemann.

Deretter skal vi se hvordan han forsøker å forstå og beskytte seg mot sykdommen som rammet både kona og stesønnen. Men dette er altså en flettverksfortelling som følger flere karakterer, deriblant leger og forskere spilt av Kate Winslet, Laurence Fishburne og Marion Cottilard, og en sterkt autoritetskritisk blogger i Jude Laws skikkelse.

En skål med peanøtter, et håndtrykk, et dørhåndtak – «Contagion» viser hvor foruroligende lett og fort et virus kan spre seg. Og hvordan frykten kan bevege seg vel så lett og fort, og utgjøre en fare i seg selv. Med den raskt smittende paranoiaen kommer naturligvis også konspirasjonsteoriene, som behandles av filmskaperne på en original måte som ikke skal røpes her.

Multiplottstrukturen er selvfølgelig godt egnet for å vise pandemien i panoramaperspektiv, og den realistiske filmstilen bygger effektivt opp under den gufne fornemmelsen av at verken utbruddet eller konsekvensene er spesielt usannsynlige sett i forhold til virkeligheten. Dette er paranoiathriller i ordets rette forstand.

Samtidig styrer Soderbergh unna de klassiske sjangergrepene, til fordel for en nøktern og nært sagt kjølig tilnærming til materialet. Sammen med den stadige vekslingen mellom karakterer, gjør dette at vi forferdes av selve virusepidemien og dens spredning, uten å bli spesielt grepet av de involverte menneskeskjebnene. Den kliniske behandlingen av forløpet blir med andre ord en styrke så vel som en svakhet ved filmen.

«Contagion» er en dypt ubehagelig, men i overkant steril skildring av et skremmende realistisk scenario.