Stammet seg inn i folkets hjerter

(SIDE2:) Da kong Edward falt for den fraskilte Wallis Simpson og valgte å abdisere for kjærligheten, var det antakelig det største marerittet for hans bror George, kjent som Bertie (og far til dagens dronning Elizabeth).

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Møte med terapeuten
Ikke bare hadde han ingen ambisjoner om å bli konge. I motsetning til den sjarmerende og utadvendte Edward, var George sjenert og stille utad.

George stammet nemlig svært når han pratet, en tilstand han hadde slitt med fra barnsbein av. Og den ble selvfølgelig bare ble forsterket da krigen nærmet seg England og behovet for offentlige taler ble flere og flere.

Likevel er det lite kjent at George oppsøkte en taleterapeut fra Australia, en eksentrisk herremann som hadde hatt en viss suksess i den berømte legegaten Harley Street i London. De utviklet et nært vennskap som også fikk bukt på Georges stamming.

I februar kommer Tom Hoopers «The King's Speech» på kino her hjemme. Kong George spilles av Colin Firth, hans kone, senere kjent som dronningmoren, spilles av Helena Bonham Carter og den gale terapeuten av Geoffrey Rush. Det er allerede snakk om Oscar-nominasjoner for alle av dem.

En arne av republikanere
Det er ikke den første filmen om kongelige som regnes som topp kvalitet.

I årevis har store regissører og store skuespillernavn blitt tiltrukket av filmer om det kongelige, mystisk nok ganske opprørske og defintiivt ikke spesielt rojalistiske filmskapere som Stephen Frears og Helen Mirren.

SE VIDEO AV THE KING'S SPEECH

De to sistnevnte skapte, sammen med Peter Morgan og skuespiller Michael Sheen, en av 2006s mest severdige filmer, «The Queen». Historien om hva som foregikk bak kulissene mellom den ferske statsministeren Tony Blair (Sheen) og dronning Elizabeth (Helen Mirren) da prinsesse Diana døde, ble en kjempesuksess.

Filmen var antakelig i forlengelsen med på å danne et ganske positivt bilde av dronning Elizabeth som fikk en stygg skrape i folkets bevissthet da hun taklet Dianas død så dårlig offentlig.

Michael Sheen hadde noe av forklaringen, mente han.

- Fordi Peter Morgan gjør så ekstremt nøye research, og han skaper anstendige manus. Folk blir ikke nødvendigvis portrettert som veldig sympatiske, men du får likevel respekt for dem fordi de er mennesker, sa Michael Seen til Side2 da vi intervjuet ham om filmen under filmfestivalen i Venezia.

Inn i det ukjente
Filmen gikk nøye inn på en historie som var kjent, men likevel ikke så kjent for oss vanlige dødelige.

Og det er her fascinasjonen for filmer om de kongelige ligger. De lever sitt liv i offentligheten, men likevel vet vi så lite om dem.

For filmskaperne er det spennende å skape historier om tilsynelatende fjerne og glamorøse mennesker, en liten gruppe mennesker som lever ganske annerledes liv og som er bundet av normer og tradisjoner ulikt resten av oss.

Samtidig viser dramatiske hendelser i deres liv at de selvfølgelig er mennesker som alle andre med feil, mangler og frykt.

- Så mye rundt George VI er ikke kjent, og det er ingen informasjon å få fra Slottet. Du kan ikke drive research ved å henge rundt med konger. Det mest utfordrende var imidlertid spille en som stammer. Om det ikke hadde føltes autentisk for publikum, ville det blitt en katastrofe, sier Colin Firth om sin rolle i «The King's Speech» til Cinemablend.

Ikke sensasjonalistisk
En av faktorene ved de store suksessfilmene om de kongelige, er at de gjerne spiller på skandaler, men de spiller ikke på det skandaløse.

- Det var ikke passende å lage denne filmen som en rad avsløringer. Faktisk brukte vi enormt mye tid – spesielt på delen som omhandler prins Charles – på å ta ut replikker og ting vi mente ville være krenkende og gi filmen et sensasjonspreg vi ikke ønsket, sa Peter Morgan til Side2 om «The Queen» under filmfestivalen i Venezia.

SE VIDEO AV THE QUEEN

Dronning Victoria sørget dypt og tungt over sin ektemann Albert, men ble reddet av den skotske stallmester Mr. Brown, såpass nært ble deres forhold at dronningen bare til slutt ble kalt «Mrs. Brown» på slottet. En historie udødeliggjort av Oscar-vinnende Judi Dench og Billy Connolly i filmen med nettopp tittelen «Mrs. Brown». Hvordan Albert og Victoria fant hverandre ble også nylig portrettert i filmen «Young Victoria».

LES MER:Dagen da verden stanset

Den skjulte galskap
Når noe rammer de kongelige, er konsekvensen stor, såpass stor at hendelsen gjerne holdes skjult. Som den heller ikke så kjente historien om en annen kong George, nemlig George III av England som ble rammet av temporær galskap på slutten av 1700-tallet.

Galskapen i den begrensede legevitenskapens tid var så prekær og kom så fort at George var helt ute av stand til å styre. Dette måtte skjules for enhver pris, mens kongen danset rundt i undertøyet på slottet sitt. Antakelig led han av porfyri, en blodsykdom som kan slå ut i mentale lidelser.

SE VIDEO AV THE MADNESS OF KING GEORGE

Startskuddet for de moderne kongefilmene kom imidlertid med en dronning, nærmere bestemt Cate Blanchett som dronning Elizabeth i indiske Sherkar Kapurs «Elizabeth». Historien om jomfrudronningen med en fascinerende Blanchett i hovedrollen tok hjem mange priser da den kom i 1998.

SE VIDEO AV ELIZABETH

Britene er i en superklasse når det gjelder å lage bra kongefilm. Sofia Coppola forsøkte seg med «Marie Antoinette» med Kirsten Dunst, en moderne fabel med så der suksess.

Spennende nordisk historie
Her hjemme har det vært lite filmer om de kongelige. Enda man burde ha litt å ta av, for eksempel av P.O Enqvists eminente bok «Livlegens besøk» om livlegen Struensee som i prinsippet styrte Danmark i en periode som dronning Carolines elsker da kong Christian VII var for mentalt syk.

Men enhver dramatisering krever en viss omgang og rundgang med historiske fakta, og da Marit Moum Aune gjorde det i TV-serien «Harry & Charles» ble det voldsom debatt.

Men en viss respektløshet overfor historiske fakta er nødvendig for å skape en god historie - også fordi mye av historien ikke er kjent.

Men den smale sti mellom en viss respektløshet for historiske fakta uten å være skandaløs er ikke bestandig like lett å gå.