Spritens historie

Når fant russerne opp vodkaen, og hva ble akevitten opprinnelig brukt til? Les videre og få innsikt.

Foto: (Wikimedia Commons)
Publisert

Mennesker har drukket vin i 10 000 år, men spriten kom ikke til før i middelalderen. Da oppdaget vitenskapsfolk at hvis en alkoholholdig væske ble varmet opp, ville den flyktige alkoholen fordampe raskere enn vannet. Ved å fange opp og kjøle ned dampen slik at den ble til væske igjen, fikk man et destillat med høyere alkoholprosent.

Dermed var spriten oppfunnet, og etter hvert som folk i ulike deler av verden prøvde seg frem med å destillere alkohol basert på for eksempel sukkerrør og poteter, smaksatt med alt fra einebær til anis, oppsto de ulike typene sprit.

Denne artikkelen er levert av Historie. Les også:

Whisky

Skotter brente ulovlig sprit.

Oppfunnet: På 1400-tallet
Brent på: Bygg og malt
Foretrukket av: Skotter og irer

Skotter og irer tok raskt destillasjonsteknikken til seg, og kunsten å lage hjemmebrent sprit ble overlevert fra far til sønn i århundrer. De fikk bygg fra markene, vann fra elvene og feit torv fra myrene, og betraktet derfor brennevinet som naturens gave. Det var livets vann eller aqua vitae på latin.

På gælisk het det uisge beatha, som etter hvert ble til whisky. I 1690 ble det første legale destilleriet etablert i Skottland. Det produserte Ferintosh – den første whiskyen som fikk navn.

Vodka

Russerne bøttet ned druemost i stor stil.

Oppfunnet: Før 1400
Brent på: Korn og poteter (tidligere druer)
Foretrukket av: Russere og polakker

Vodkaen ble gjæret av druemost i Russland og Polen allerede før år 1400. I begynnelsen var drikken bare på 14 prosent, men den ble sterkere med destillasjonsteknikkens inntog.

Vodka var ekstremt populært i Russland og Polen, der én eneste by på slutten av 1500-tallet kunne ha opptil 500 destillerier.

I tsarenes Russland kom 40 prosent av statens inntekter en periode fra vodkaavgifter.

Akevitt

Sprit ble brukt mot pest.

Oppfunnet: På 1400-tallet
Brent på: Korn eller poteter
Foretrukket av: Skandinaver og nordtyskere

Foto: Arnold Böcklin (Wikimedia Commons)

Destillasjonsteknikken kom til Norden på 1400-tallet. Brennevin nevnes for første gang i et svensk skrift fra 1467, som anbefaler å blande det i krutt fordi det angivelig gjør det lettere å antenne.

Brennevinet, kalt akevitt, ble også brukt som medisin mot pest og gikt.

Tequila

Spanjolene tok brenneri med til Mexico.

Oppfunnet: Rundt år 1600
Brent på: Agaveplanten
Foretrukket av: Spanske conquistadorer

Rundt byen Tequila i Mexico lærte spanjolene av lokale indianere at de kunne gjære alkohol på agaveplanten. Spanjolene hadde med seg destillasjonsapparater fra Europa og kunne dermed oppnå høye alkoholprosenter.

Kunsten å lage tequila ble utviklet fra rundt år 1600, og den sterke drikken ble snart populær.

Cognac

Bedervet vin ble edel drikk.

Oppfunnet: Tidlig på 1600-tallet
Brent på: Vin
Foretrukket av: Nederlandske sjøfolk

Nederlandske sjøfolk hadde et problem. Vinen deres ble bedervet på lange sjøreiser.

Derfor begynte de å destillere importert fransk vin til sprit, som holdt seg lenge. Vinbøndene i området Cognac så straks et marked, og fremstilte den første dobbeltdestillerte vinen – cognac.

Absint

Fantasier og hallusinasjoner.

Oppfunnet: På slutten av 1700-tallet
Brent på: Anis og malurt
Foretrukket av: Franske intellektuelle

Foto: Henri Privat-Livemont

I år 1797 kjøpte Henri-Louis Pernod formelen til absint, en drikk med 68 volumprosent alkohol. Absint ble smaksatt med anis og malurt, som inneholder det giftige stoffet tujon.

Man trodde at tujon førte til psykoser, men årsaken viste seg å være det høye alkoholinnholdet i absinten.

Gin

Einebær og alkohol skulle kurere gikt.

Oppfunnet: På 1600-tallet
Brent på: Korn, smaksatt med einebær
Foretrukket av: Engelske soldater

I jakten på en giktmedisin begynte den nederlandske legen Franciscus Sylvius på 1600-tallet å brenne sprit smaksatt med einebær. Drikken fikk navnet genever etter det franske ordet for einebær – geniévre. Medisinen ble ingen suksess, men det gjorde spriten.

Den slo særlig an blant engelske soldater som kjempet i Europa under 80-årskrigen. De tok drikken med seg hjem, og det oppsto en engelsk variant, kalt gin.

Snart dukket det opp tusenvis av ginbutikker i London. Kvaliteten varierte, for mange selgere spedde ginen med terpentin.

Rom

Avfallsstoff ble slavesprit.

Oppfunnet: 1650
Brent på: Sukkerrør
Foretrukket av: Fattigfolk i Karibia

Columbus tok de første sukkerrørene med til Amerika, og det ble begynnelsen på sukkerrørplantasjene i Karibia og Mellom-Amerika. Når sukkeret var utvunnet, sto produsentene igjen med avfallsstoffet melasse. Rundt 1650 oppdaget de at det kunne brukes til å lage rom.

I begynnelsen var drikken svært sterk, og smakte dårligere enn spriten som ble fremstilt i Europa. De første romprodusentene hadde nemlig ikke peiling på destillasjon. De fikk kjeler fraktet med skip fra Europa, og så prøvde de seg bare frem.

Romen hadde i praksis bare ett fortrinn: Den var billig. Av den grunn ble rom den foretrukne spriten for slaver og fattige sjømenn.

LES OGSÅ:

Denne saken ble første gang publisert 21/03 2012.

Les også