Sprikende machobrutalitet

Sabotage - USA 2014. Regi: David Ayer

Med: Arnold Schwarzenegger, Sam Worthington, Terrence Howard, Joe Manganiello, Josh Holloway, Mireille Enos, Olivia Williams, Martin Donovan

Aldersgrense: 18 år

Alder er som kjent ingen hindring for actionstjerner, så det var ikke noe stort sjokk at Arnold Schwarzenegger valgte å vende tilbake til filmindustrien framfor en bedagelig pensjonisttilværelse da han ga seg som politiker.

I «Sabotage» spiller han John «Breacher» Wharton, og leder an et kobbel av villstyrige narkospanere som ter seg som en mellomting mellom hardtrent spesialstyrke og hardbarkede lovløse. Tidlig i filmen går Breacher og kompani til aksjon mot et større narkokartell, hvor de tilintetgjør pengelageret deres. Bortsett fra en mindre andel på ti millioner dollars, som de prøver å smugle ut gjennom kloakkrøret – bare for å oppdage at noen har vært der før dem når de skal plukke opp den ulovlige gevinsten.

Myndighetene oppdager underslaget og mistenker Breacher og gjengen, men etter noen måneder henlegges saken. Tilbake sitter en paranoid og fordrukken bande uten tiltro til hverandre, som ytterligere svekkes når noen plutselig begynner å ta dem av dage i tur og orden.

KLIPPET NED AV STUDIOET

«Sabotage» er regissert av David Ayer, som tidligere blant annet har regissert «End of Watch» og skrevet manuset til «Training Day».  Ayer er ikke fremmed for grov machosjargong, noe «Sabotage» formelig renner over av.

Historien skal angivelig være inspirert av Agatha Christies «And Then There Were None», men er ikke utpreget tro mot sitt opphav – uten at det i seg selv behøver å være en svakhet.

Problemet er snarere at «Sabotage» ikke har bestemt seg helt for hva slags fortelling den ønsker å være, og virker mer opptatt av å holde tempoet oppe enn å skape sammenhengende logikk. Her er flere intense enkeltscener, men man savner en bedre strukturert spenningsoppbygging gjennom det litt rotete handlingsforløpet.

Dette kan trolig forklares med at studioet visstnok kuttet grovt ned på Ayers nærmere tre timer lange originalversjon, for å gjøre filmen til mindre av en mysteriethriller og mer av en renskåren actionrull. Med det resultat at i denne 109 minutter lange utgaven er karakterene for dårlig utviklede og handlingen for brå i sine vendinger til at dette fungerer i særlig grad som «hvem gjorde det»-spenning.

Fraværet av tydelige antagonister gjør at det heller ikke sitter helt som actionfilm.

GODE, GAMLE ARNOLD

Men filmen er som tidligere nevnt ikke uten en viss nerve, i hvert fall i partier. Og den har jo Arnold, samt noen skikkelig barske kvinner. For å begynne med The Governator: Selv om man har forsøkt å gi karakteren hans litt emosjonell tyngde gjennom en traumatisk bakgrunnshistorie, vil rolletolkningen neppe gi ham verken noen Oscar eller noen ny karriere som karakterskuespiller. Men det er like fullt gode, gamle Arnold, som eldes med stil, og som med sitt keitete, gebrokne spill alltid er severdig.

Testosteronbanden for øvrig synes instruert til å overspille til det karikerte, og kanskje også framstå som så usympatiske som overhode mulig. Dette gjelder ikke minst Mireille Enos i rollen som eneste kvinne på laget – som muligens er den hardeste og villeste av dem alle. Litt for langt over toppen er hennes karakter Lizzy, men det ser ut som Enos morer seg der oppe – og det er unektelig moro å se henne i en ganske så annerledes rolle enn Brad Pitts engstelige hustru i «World War Z».

Den kuleste dama er imidlertid Olivia Williams som politietterforskeren Caroline, som i likhet med Lizzy er tøffere enn sine mannlige kolleger. Karakteren hadde vært en skikkelig sjangerklisjé om den var en mann, men kanskje nettopp derfor blir hun litt interessant – i kombinasjon med et godt valg av skuespiller.

VOLD FOR VOLDENS EGEN SKYLD

Til sist må jeg nevne at selv om jeg vanligvis ikke er prippen når det kommer til voldsskildringer i film, syntes jeg det ble litt mye av det vonde her.

Riktignok handler filmen til en viss grad om narkokartellene i Mexico, som jo er kjent for sin ekstreme brutalitet, men volden i «Sabotage» synes likevel mest å være brutal for filmvoldens egen skyld. Det er nok fornuftig at filmen har fått 18 års grense, så ikke barn helt ned til 12 år kan ende opp i salen med foreldre som tror det vil være en god idé med litt uskyldig Arnold-moro for unga.

Screen9na04