Språkviter: Derfor hisser vi oss opp over andres språkbruk

(SIDE2): - Språk er knyttet til din identitet, på samme måte som klær og utseende. Språket sier noe om hvem du er, sier Helene Uri.

Les også: Disse norske ordene får svenskene til å le.

Alle mener noe om språket

I både sosiale medier og avisenes kommentarfelt ser vi heftige språkdiskusjoner. Folk kan hisse seg kraftig opp fordi noen sier skino eller fordi noen skriver jule bord. Hvorfor engasjerer dette temaet så mange?

- Vi har en sterk tradisjon for å engasjere oss i språk. De er opptatt av språk i andre land også, men vi er nok enda mer engasjert i Norge, sier Uri.

Det er flere grunner til dette, forteller hun. En av dem er at språk er et samtaleemne som alltid engasjerer, som alle har en mening om og som alle kan si et eller annet om, på samme måte som været.

- Man må nok lete lenge for å finne noen som ikke mener noe om språk, tror hun.

Les også: Språk: Derfor heter det olabukse.

Lumpe - lompe

En annen grunn til at språket engasjerer, er at vi har en lang tradisjon for språkdebatter i Norge. Vi har to skriftspråk og innførerstadig rettskrivningsendringer - langt oftere enn i språk som engelsk og fransk.

Uri trekker frem lompe som eksempel.

- Før het det lumpe, men ingen skrev det, alle skrev lompe. Derfor ble det endret, sier hun.

- Vi mener at det vi lærte på skolen er det riktige

Men den kanskje viktigste grunnen til at vi hisser oss opp over andres språkbruk, er at vi er fast bestemt på hva vi mener er korrekt.

- Vi mener at det vi lærte på skolen er det riktige. Folk er sterkt overbevist om at de vet hva som er rett og galt. Men hva fasiten er, avhenger av hvor gammel du er. Og da blir det fort diskusjon, sier Uri.

Vi holder oss til den skrivemåten vi er vant til å bruke:

- Hvis vi er vant til å se champagne med ch-, sprudler den litt mindre hvis vi skriver sjampanje. Men det samme mennesket som mener dette er kanskje vant til å skrive konjakk i stedet for cognac, smiler hun.

Språket forandrer seg

En av de heftigste språkdebattene i dag handler om kj-lyden. Logopeder forteller faktisk at de ikke lenger retter på barn som bruker skj- i stedet for kj-.

- Folk synes det er det ypperste eksempel på språklig forfall. Men vi skal bare noen år tilbake før vi ser tilsvarende lyder som er forsvunnet. Og hvis vi går tilbake til vikingtiden, skilte man ikke mellom sj-lyd og kj­-lyd, sier hun.

Det er bare et par tiår siden folk brukte ord som efter, sne og tre-og-tyve.

- Da jeg gikk på videregående, leste jeg et sint leserinnlegg om ordet efter. Personen skrev: «Etter er et eksempel på munnslapphet». Men da tenkte ikke skribenten på at efter het eptir på norrønt, så det er allerede et eksempel på munnslapphet, ler hun, og fortsetter:

- Det var oppstyr da det ble snakk om å skrive pøbb. Men andre fornorskede ord er allerede innarbeidet. Vi ville ikke skrevet chauffeur, vi skriver sjåfør. Vi skriver tøff, ikke tough.

- Da jeg var liten spiste vi formiddagsmat

Et ord som relativt nylig har blitt fornorsket, er lunsj.

- Jeg husker at jeg skrev lunch, med -ch. Men nå skriver de fleste lunsj, sier hun, og minner om at vi tidligere brukte et helt annet ord.

- Da jeg var liten spiste vi formiddagsmat, ikke lunsj, sier hun.

Dette viser at selv om vi ofte er standhaftige i hvilke ord vi velger å bruke, er vi likevel villige til å endre på språket vårt.

- Men noe blir igjen som kjepphester, sier Uri.

Les også: Ny studie: Kvinner banner mer enn menn

Les også: - Si tiss og rumpe og pupper. Barn forstår ikke voksenspråk

Screen9v2