Spennende Ullmann

Veteranene Juliane Köler og Liv Ullmann har hovedrollene i et spennende tysk-norsk drama.

Publisert

To Liv - Norge-Tyskland, 2012. Regi: Georg Maas. Med: Juliane Köler, Liv Ullmann, Sven Nordin, Julia Bache Wiig, Ken Duken, m.fl.

Historien om hvordan den norske stat behandlet de såkalte "tyskertøsene" etter krigen er kjent for de fleste. Det som ikke har blitt fortalt så mange ganger, er historien om hva som skjedde med de barna som kom fra disse forholdene. Mange av dem ble sendt til barnehjem i Tyskland under krigen, og det er fortsatt uklart hvilke skjebner som ventet dem.

«To Liv» handler om et av disse barna. Katrine Evensen (Köler) fant sin mor (Ullmann) en gang på 70-tallet, og startet etterhvert et liv med Sven Nordins karakter. En erstatningssak, ledet av den unge advokaten Solbach (Duken), graver i fortiden hennes, og Katrine må gå langt for å bevare en mørk hemmelighet hun har båret på siden hun returnerte til Norge.

Manus og regi er det tyske Georg Maas som står for, og med seg på laget har han fått med seg to fantastiske skuespillerinner i form av Juliane Köler og Liv Ullmann. Köler er kanskje best kjent for sin rolle som Eva Braun i «Der Untergang» fra 2004, men har en flott karriere bak seg. Ullmann er en institusjon i seg selv, og trenger egentlig ingen introduksjon. De to fungerer som filmens ryddrad, og spesielt Köler holder på oppmerksomheten din. Hun viser frykten som rir rollen hennes på en flott måte. At hun lærte seg norsk for rollen er like imponerende, og det fungerer veldig bra. Sven Nordin er som vanlig god, denne gangen i rollen som orlogskapteinen Bjarte. Det er blitt valgt kompetente skuespillere til alle birollene, og ingen drar filmen ned.

Filmen er en merkverdig blanding av sjangere. Det er en historisk basert thriller, men like mye er den en dramatisk film om hva som skjer med en familie når livene deres får en skremmende utvikling. Denne miksen av sjangere fungerer godt, og blir aldri forvirrende eller ujevn. De scenene som skal være spennende er de svakeste, men de er definitivt nervepirrende nok. Dramatikken er engasjerende, ikke minst på grunn av det solide skuespillet fra de tre hovedrollene og et flott manus som aldri blir for pompøst eller melodramatisk.

Maas har valgt å vise tilbakeblikkene som om de er blitt filmet med 7 millimetersfilm. Dette grepet har litt varierende suksess, men det blir aldri brukt så ofte at det ødelegger for filmen. «To Liv» er godt filmet, og skal ha skryt for valg av lokasjoner. Vi får se en side av Norge som vi ikke har sett på lenge på film, med mye kyst i fokus. Når vi er innendørs, føles det klaustrofobisk, noe som underbygger spenningen på en kompetent måte. Filmmusikken skaper fine stemninger, men «To Liv» vil nok ikke akkurat bli husket for musikken.

Filmen må dog kritiseres for hvordan den blir avsluttet. Det blir mye informasjon på kort tid, og man må virkelig følge med når mysteriet blir oppklart. Selve slutten blir litt kjapp, og veldig uventet. «To Liv» er en bra thriller, men fungerer nok best for de som er interesserte i historie.