Sparrer med tabuer
En ekte satirisk film noir som innbyr til hylende latter og uærbødige sleivspark.
Detektiv Downs - Norge 2013. Regi: Bård Breien. Med Svein André Hofsø, Liv Bernhoft Osa, Nils Jørgen Kaalstad, Ida Elise Broch. Kari Simonsen, Per Schaaning og Sven Nordin.
Aldersgrense 11 år
Robert Bogerud har sin egen detektivmetode. Det er bare synd at han tilfeldigvis også har Downs syndrom for på den måten er det ikke så mange som har benyttet seg av den. Det vil si helt til Rita Stjernen (Liv Bernhoft Osa) ankommer bofellesskapet Marihøna for å hyre ham inn i en forsvinningssak.
Ektemannen og skøyteesset Olav Stjernen (Sven Nordin) er nemlig forsvunnet. Tilbake står en forvirret farmor i Kari Simonsen, to trumpete barn i Ida Elise Broch og Nils Jørgen Kaalstads skikkelser og en tilsynelatende fortvilet kone.
Selvfølgelig er det ikke slik, og det fornemmer også Robert, men han gjør det på helt eget vis og på en måte som er ganske fremmed andre flm noir-detektiver.
Roberts far, Eddy (Per Schaanning), ser ikke helt dette der han sitter som loslitt politimann på Sentrum politistasjon og verken har løst en sak på åresvis eller klart å ta seg av sønnen etter konas død.
I et mellomparti blir filmen litt omstendelig. Men Gaute Gunnaris stilige foto gjør denne filmen til en helhetlig opplevelse. «Detektiv Downs» er filmet i Praha, og bare det å slippe og gjenkjenne en norsk by, er befriende i seg selv, samtidig som den underbygger film noir-pastisjen på en perfekt måte.
Kari Simonsen er fantastisk god på å spille gamle damer, Liv Bernhoft Osa gjør en osende, sexy og ond kone og Schaanning er så sliten, så sliten at det gjør vondt, men størst av alle skinner Svein André Hofsø med sin helt spesielle tilstedeværelse som Robert Bogerud i denne filmen.
Hofsø trekker oss inn og har en timing ikke alle profesjonelle skuespillere har. Samtidig har ikke regissør og idéskaper Bård Breien vært fristet til å henge hele handlingen på at Robert har Downs syndrom. Filmen kunne i prinsippet like så godt vært en komedie med et forsvinningsmysterium og en detektiv som tenker litt utenfor boksen. Her har han tilfeldigvis også Downs syndrom, men han drikker som Harry Hole og drømmer om sex som Kurt Wallander.
Bård Breien har erfaring med å lage humor rundt handikappede slik han gjorde det i sin forrige film «Kunsten å tenke negativt». Når han har skapt en detektiv med et syndrom lar han det heller ikke gå upåaktet hen. Kunststykket til Breien er at han lar sin helt reagere på helt lik måte som enhver annen av oss hadde gjort om vi hadde blitt omtalt nedsettende eller blitt satt utenfor. Det er like ubehagelig for oss som publikum som det er for Hofsøs rollefigur, men Robert Bogerud takler det bedre enn publikum.
Og den sparringen med tabuer fungerer filmen også som et speil på egne fordommer.
Gå og se «Detektiv Downs». Den vil overraske deg.