Soul Sister Party

MOLDE (Side2): Forestillingen eller prosjektet som har fått tittelen «Sing the Truth» avsluttet en fem ukers Europa-turné i Molde og det var tydelig fra start at de tre ønsket å sette et verdig punktum.

No egos, just love
Hvordan ideen om denne konstellasjonen har oppstått vet jeg ikke, men den er både god og overraskende. Overraskende fordi det ikke er åpenbart at verdensmusikeren Kidjo fra det lille landet Benin i Afrika og de amerikanske jazzstjernene Reeves og Wright hadde så mange tangeringspunkt og god fordi det funket noe så inn i granskauen.

Kidjo fortalte oss raskt at her var det ingen store egoer som satt i førersetet – her var det love mellom de involverte som styrte det vi skulle få høre og slik blei det. Det som i utgangspunktet skulle være en hyllest til foregangskvinnene og vokalistene Abbey Lincoln, Miriam Makeba og Odetta blei det, men også så mye, mye mer.

Musikalsk smeltedigel
De tre kommer altså fra forskjellige land, forskjellige kulturer og forskjellige sjangre. Slik også med superbandet de hadde med seg med Geri Allen på tangenter, Terri Lyne Carrington på trommer, James Genus på basser, Munyungo Jackson på perkusjon og Romero Lubambo på gitarer. Til sammen viste de oss en empati og en spilleglede som er usedvanlig sjelden vare fra et slikt stort sett amerikanske stjernelag. Alle hadde et sterkt ønske om å gi publikum en sterk og varm opplevelse og de som gikk uberørt ut i sommerkvelden etter denne godt og vel to timers opplevelsen, er utstyrt med et hjerte det er vanskelig å gjøre noe med - selv for festivallege Kjetil Ytre-Arne som til daglig er hjertespesialist.

Funnet sine søstre
Kidjo, den aller mest utadvendte av de tre, fortalte oss at hun hadde mista mye av sin familie gjennom slaveriet, men at hun hadde funnet mye av den igjen gjennom dette samarbeidet. Slik så og hørtes det også ut gjennom presentasjonen av musikk de hadde hentet fra sine inspirasjonskilder, fra sine egne repertoar og fra andre kjente kilder som Joni Mitchell («Both Sides Now»), Aretha Franklin («Baby I Love You») og Tracy Chapman («All That You Have Is Your Soul» og «Revolution»). Høydepunktene sto i kø med «Bird Alone» og «Endangerd Species» etter at Reeves, med sin fantastiske stemme avgjort inspirert av Sarah Vaughan, også kastet skoene! Den eneste lille nedturen var en slags opptempo versjon av «Lady Sings the Blues», men det er bare for en skjønnhetsflekk å regne. Kidjos enorme energi og afrikanske utstråling og Wrights sensuelle, gospelinspirerte foredrag, sørget for at de virkelig sang the truth slik at vi trodde på det.

Tale
Unicef-ambassadør Kidjo avsluttet med en ektefølt tale som jeg håper fikk alle til å tenke bitte lite grann over hvem vi er og hvilken verden vi lever i. Når hun så inntok salen og fikk med seg en fullsatt – og vel så det – Bjørnsonsal i allsang og dans på «Mama Africa» og «Pata Pata», der trauste nordmenn virkelig løsnet på slipsknuten og tødde opp, så var både konserten og turneen over. Hvilken fest og hvilken hyllest til livet og musikken vi hadde vært med på sammen med The Soul Sisters Angelique Kidjo, Dianne Reeves og Lizz Wright