Sophie Elises største frykt er å ikke bety noe

(SIDE2):- Jeg kunne ha skrevet mye om kjendiser, kjærester, eller «drugs», og det hadde skaffet overskrifter, men jeg vil skrive om de tingene som gjør at folk ikke skal føle seg alene, sier Sophie Elise Isachsen (21).

Bloggeren fra Harstad har brettet ut hele livet sitt på bloggen, nå blottlegger hun seg enda mer i sin nye bok, «Forbilde» - en skriveprosess hun kaller både utfordrende og ubehagelig.

Når vi møter Sophie Elise, Norges største blogger, som nettstedet Medier 24 kåret til den mektigste kvinnen i Medie-Norge i fjor, er det lite som tyder på en fortid full av usikkerhet. Ytret viser ikke tegn til en ungdomstid med ensomhet, selvskading og tvang om å gå med to BH-er på grunn av dårlig selvbilde.

Det faste håndtrykket og en langermet trang sort kjole antyder heller varme og selvsikkerhet.

Sophie Elise synes boken var terapi

Vi treffer Sophie Elise hos managementet Anti. Hairextensionene bølger nedover ryggen. Hun er øyefast og gir en snill klem. Sophie Elise går rett på. Hun vil ikke la seg filme, påpeker at det er greit at vi spør og snakker om alt, men vil gjerne sette i gang. Hun skal videre. I kveld skal hun være DJ på «Elsker».

- Det har vært utfordrende det siste året å være i to forskjellige tider. Jeg skriver bloggen min, om det som skjer i dag, og parallelt skrev jeg bok om noe som skjedde for flere år siden. Også tar jeg mye av det fra ungdomstiden innover meg, da kunne jeg bli veldig trist, sier hun og kommer med en rettelse:

- Eller, jeg er en lukket person følelsesmessig. Når ting skjer så holder jeg det for meg selv, eller pakker det bort. Men det å skrive bok har vært en form for terapi.

Bloggeren mener boken har hjulpet henne med å få en «closure», eller i hvert fall en forståelse for hvorfor hun er som hun er i dag.

Sophie Elise vokste opp i Harstad, sammen med mor, far og lillesøster. I et hvitt hus med storslått natur og besteforeldre i nærheten. Rundt middagsbordet ble det diskutert politikk og debattert. Superbloggeren har alltid vært samfunnsengasjert, med en far som likte å gi henne utfordringer. Likevel, Sophie Elise følte seg aldri bra nok. «Følelsen av å ikke bety noe er det verste for meg», skriver hun i boken.

Hva legger du i det?

- Jeg er redd for å score i midten på alt. Når man ikke er veldig pen, ikke veldig stygg, når man ikke er veldig dum, eller ikke veldig smart – da er man jo ingenting. Det var noe av det verste for meg. Alle har sine komplekser, men for meg var det greia. Det var verre enn å bli hatet.

Les også sakene:

Jonas Gahr Støre (55) ber Sophie Elise (21) om råd

Sophie Elise tar et oppgjør med dem som kritiserer henne for å ha lagt på seg

Sophie Elise har anmeldt medlemmer av «Mannegruppa Ottar»

- Selvskading er noe skamfullt

Vi sitter på et møterom hos Anti, og Sophie Elise snurrer på et vannglass. Vi snakker om ungdomsskolen. For superbloggeren var aldri det faglige noe problem. Hun hadde heller ikke vanskeligheter med å få kjæreste. Men tenårene var tunge. Hun hadde få venninner, ble mobbet på skolen og sjeldent bedt i bursdager eller på fest.

De gangene hun var med klassekamerater kunne hun sitte i et hjørne, full av angst og med et ønske om å si noe, men klarte ikke åpne munnen. Ikke i løpet av en hel kveld. Hun hadde høye hæler, korte kjoler, store pupper (fordi hun hadde to lag med BH-er), perfekt sminke og lange øyevipper. Hun var også knallbrun etter mye solarium, og platinablondt hår. Likevel, livredd for ikke å bli lagt merke til.

I «Forbilde» skriver hun at hun hadde en kniv under puta som hun kuttet seg med når hun hadde det vondt på kveldene.

- Jeg har ikke peiling på når eller hvordan det begynte. Jeg kan heller ikke huske at jeg ikke har gjort det i ungdomstiden. Men jeg gjør det ikke nå lenger.

- Handler om ensomhet

21-åringen har ikke skrevet om selvskadingen på bloggen, og påpeker at når hun nå er åpen om det, så er det ikke hovedsakelig for å hjelpe andre, men for at folk ikke skal føle seg så alene.

- Det med selvskading er noe skamfullt. Det er mer skamfullt å kutte seg enn å ha spiseforstyrrelser, uten sammenligning for øvrig. Men jeg føler at når man for eksempel har anoreksi, så kan man tenke at det er en sykdom som man har fått skyldt på seg, og man kan ikke noe for det. Men selvskading, det velger man jo. Det er en tvang som ikke akkurat gjør deg noe finere. Det er ikke innafor.

Det å være alene ...

Bloggeren møter ofte fansen sin på gaten, tar bilder og slår av en prat. Hun har sett mange unge jenter som skader seg selv.

- Det er så ekstremt mange som gjøre det. Jeg ser lesere som kommer til meg som har kutt, noen overalt. Da har jeg alltid lyst til å si «jeg vet hvordan det er», men jeg er redd de skal bli ukomfortable, men det kan kanskje hjelpe litt i den forstand å vite at man ikke er alene.

Alene og ensom er ord som ofte går igjen i boken.

- Hva betyr de ordene for deg?

- Jeg vet ikke hvordan man skal definere det. At man ikke betyr noe, som jeg har sagt, men også det å dø uten at noen merker det – hvis jeg ikke var her, så ville det ikke bety noe fra eller til.

- Da jeg var yngre, husker jeg at jeg skulle ønske at jeg ble alvorlig syk, så folk skulle besøke meg på sykehuset. Da ville jeg fått mye oppmerksomhet. Det er jo helt forferdelig at jeg kunne tenke sånn, men jeg ville så hardt at noen skulle se meg. Jeg var borte fra skolen hele tiden, det var ingen som tenkte på det eller brydde seg om det. Bortsett fra familien min da, men der klarte jeg å sjonglere det. Det var alltid sånne små ting. Jeg ble aldri bedt i bursdag og jeg følte meg ensom.

- Nå har jeg folk rundt meg hele tiden. Men da hadde jeg ikke det.

(Artikkelen fortsetter nedenfor videoen)

Screen9v2

Tok abort i tenårene

Sophie Elise startet bloggingen med en gammel PC på jenterommet i Harstad. Siden den tid har hun brettet ut privatlivet, likevel er det ikke alt hun har delt. Hun har skrevet at hun har tatt abort, men at graviditeten skjedde i en alder av 14 år har hun ikke fortalt.

- Jeg har vel nevnt dette på bloggen før? Jeg vil ikke folk skal lese boken min og tenke de har lest ting før. Det er for eksempel derfor den hevnpornosaken ikke er omtalt, og de bildegreiene, selv om det skjedde i samme tidsrom som boka.

Sophie Elise sier hun ikke helt vet hva hun skal si om aborten. Det er så lenge siden, understreker hun.

- Det var utrolig kjipt da, men jeg er glad jeg tok abort og jeg er glad for at det er lovlig. Jeg var så distansert til at jeg var 14 år. Eller, om jeg bare ikke er så veldig følsom… jo, jeg er veldig følsom. Jeg kan føle mye på ensomheten, det tar meg veldig hardt. Og jeg blir lei meg på vegne av andre. Men det med abort, det var lissom ikke så kjipt. Mange forventer at jeg skal si det var skikkelig kjipt, men det var bare noe jeg måtte gjøre, sier hun og legger til:

- Man skal ikke ta lett på det, og man skal absolutt ikke bruke det som en prevensjon. Jeg ville heller aldri ha gjort det igjen. Men der og da var det helt greit. Og det bør også være greit å føle det sånn.

Fra ensomhet til kjendis

Vendepunktet til Sophie Elise kom for seks år siden. Da hennes første blogginnlegg ble til. Det ble redningen mot ensomheten, og deretter gikk det fort. Hun fikk stadig nye lesere, sine første utbetalinger på blogg.no, og havnet på tredjeplass på topplista.

Deretter økte de månedlige inntektene, hun flyttet til Oslo og dukket etter hvert opp på TV i «Bloggerne». Bloggingen om kropp, utseende, gutter, sminke, plastiske operasjoner, palmeolje, dyrevern og personlige tanker førte med seg kåringer som «årets blogger» og «folkets favoritt».

Nå vet «alle» hvem Sophie Elise er.

- Hva tenker du om påvirkningskraften din?

- Jeg tenker jeg er veldig, veldig heldig. Jeg er heldig som har såpass smarte foreldre at de har lært meg til å ville bruke den makta jeg har fått, og forhåpentligvis bruke den riktig. Alt kan ikke handle om miljø og dyrevern, fordi jeg er ikke bare de tingene. Jeg er og sminke og hår, og teite ting. Også er jeg glad for at de tingene jeg sier faktisk blir hørt. Men det er fordi jeg genuint mener det jeg sier. Det er jeg happy for, sier hun:

- Jeg merker så mye når andre bloggere skriver innlegg som er påtatt, jeg sier ikke at jeg har startet en greie, jeg vil at alle skal være samfunnsengasjerte, men sånn som i fjor da jeg skrev om palmeolje, så begynte en del å engasjere seg, jeg fikk en ingen «benefit» av det. Folk hopper av engasjerttoget så fort de merker at det tar bort enkelte sponsormuligheter, men det driter jeg i. Jeg tror kanskje det er en av grunnene til at folk liker det. Jeg vil heller tjene mindre, og være den jeg er.

(Artikkelen fortsetter under videoen fra Bloggerne)

Screen9v2

Forbildet

På hånden til Sophie Elise er det skrevet «Forbilde» med sort skrift. Tatoveringen er helt fersk. Hun har foreviget ordene dagen i forveien, hjemme i Harstad.

- Det betyr mye rart, men ikke det folk egentlig tror det betyr, sier hun og  smiler:

- Jeg er glad i ting som ser ut til å være på en måte, også er det ikke slik det egentlig er. Litt sånn er det med boka. Den heter Forbilde, men så er det litt ironisk og litt galgenhumor også. Folk får lese boken, så forstår de.

LES TIDLIGERE "DET STORE INTERVJUET":

Mina Bai: - De tror jeg vokste opp i et telt i Sahara

Petter Thoresen: Røyket og satte barna i arbeid: - De jobbet som bevere

Walid al-Kubaisi: - Norge har ingen erfaring med integrering

Mahmoud Farahmand: - Det ropes for lett opp om rasisme i Norge