- Sønnen vår ble psykisk trykket ned
Til slutt fikk gutten og foreldrene nok – og byttet skole på dagen.
Etter flere år med mobbing og utestengelse, fikk en ungdom og foreldrene nok. Ved hjelp av BUP fikk ungdommen bytte skole på dagen, skriver Oppland Arbeiderblad.
– Det var i femte trinn på Raufoss skole mobbingen startet. Sønnen min ble ertet for utseendet og klærne han hadde på seg. Han ble utstøtt av guttegjengen på skolen, som etter hvert førte til at han sluttet på fotballaget. Det var spesielt én som mobbet og som stadig kom med morsomheter og kommentarer som gikk på bekostningen av gutten vår, forteller ei mor Oppland Arbeiderblad har møtt.
Da OA skrev om mobbeofre som bytter skole, fikk vi en henvendelse fra Tore Sveum i Stopp Mobbingen. Det var i den anledning vi kom i kontakt med familien i Vestre Toten som i høst fikk overflyttet sønnen sin fra en skole til en annen.
Etterlyste tiltak
– Sønnen vår ble psykisk trykket ned, og han var ikke verbalt sterk nok til å svare for seg. Han fikk lav selvtillit og fikk det tungt, sier mor.
Hun forteller at kontaktlærer på barneskolen hadde en del fravær, og at de måtte forholde seg til vikarer.
– Vikarlærer bekreftet i et møte med oss at det var et tøft klassemiljø, sier hun.
Foreldrene tok opp mobbingen med lærer gjennom samtaler flere ganger.
– Det var alltid vi som måtte ta kontakt. Da vi tok opp mobbingen første gang fikk jeg beskjed om at de hadde en modell som de fulgte. Jeg forsto det slik at skolens anti-mobbeteam skulle koples inn, og det skulle gjennomføres tiltak. Vi fikk høre at de skulle snakke med mobberen, og inspeksjonen i friminuttene skulle styrkes. Elever vi snakket med opplevde ikke at inspeksjonen ble styrket. Vi hadde i denne perioden kontakt med flere foreldre. Jeg husker også godt den dagen jeg ringte skolen og det var rektor som svarte. Jeg spurte da om sønnen min, og da svarte rektor at han syntes sønnen min «virker trist og står litt alene». Det hadde rektor observert, men han hadde ikke gjort noe. Det er alvorlig, sier hun.
Ingen dokumentasjon
Hun synes ikke skolen tok mobbingen på alvor, og hun synes oppfølgingen var tafatt. Hun har i ettertid bedt om å få utlevert sønnens elevmappe.
– Raufoss skole hadde ingen skriftlig dokumentasjon på mobbingen å gi meg, og jeg ble henvist til Raufoss ungdomsskole for å få elevmappa. De har lett, men ikke funnet noe, sier mor og opplyser at hun ikke var kjent med Opplæringsloven, enkeltvedtak og hvilke rettigheter elevene har. Hun var heller ikke klar over at man kan klage til Fylkesmannen før hun leste en artikkel i OA nylig.
Tydelig skoleledelse
Da gutten begynte på ungdomsskolen ble ikke situasjonen noe bedre, men hun kritiserer ikke ungdomsskolen siden problemene oppsto før gutten begynte der. I høst tok familien kontakt med skolekontoret for bytte av skole.
– Vi ble ikke hørt, så da kontaktet vi Barne- og ungdomspoliklinikken for å få hjelp, sier hun.Der synes mor de fikk god hjelp. En sosionom tok grep. Gutten fikk bytte skole umiddelbart, og det vises i brevet fra BUP til mobbehistorikk.
– Han hadde mistet vennene sine og hadde det ikke noe godt på ungdomsskolen. Mobbingen hadde allerede gått for langt. I utgangspunktet burde det ikke være nødvendig å bytte skole verken for et mobbeoffer eller den som mobber. Skolene bør være kompetente og ha de verktøy som trengs for å løse problemene. På Reinsvoll ungdomsskole trives han, og vi har blitt møtt av en tydelig skoleledelse. Rektor, lærer og vernepleier har håndtert situasjonen veldig profesjonelt. Vi får også god oppfølging av Tore Sveum i Stopp Mobbingen. Han bistår oss i oppfølgingsmøter, og det er en trygghet å ha han med. Til andre som er i samme situasjon vil jeg si at man ikke må vente til barnet utvikler symptomer på angst og depresjon. Det blir ikke bedre av seg selv. Husk at du alltid har et valg. Ikke la noen få deg til å tro noe annet, sier hun.
– Kompliserte saker med flere sider
Raufoss skole jobber systematisk med å forebygge mobbing og med konfliktsaker, mener rektor.
– Det er leit vi ikke kom i mål i den nevnte saken, sier rektor Geir Westby Larson ved Raufoss skole, en skole med 240 elever.
Han er godt kjent med den aktuelle saken, men på grunn av taushetsplikt kan han ikke kommentere saken mer en på generelt grunnlag. Han opplyser at mobbesaker er kompliserte saker med flere sider, men han er fornøyd med hvordan skolen jobber både med forebygging og med håndtering av konflikter.
Lite mobbing
– Vi har lite mobbing på skolen, og vi fatter få enkeltvedtak om retten til et psykososialt miljø. Det er ikke én i året en gang, sier han.
Skolen har et anti-mobbeteam som består av to lærere og rektor. Ifølge Larson blir konflikter meldt dette teamet som deretter følger opp involverte parter.
– Vi følger Farstad-modellen, og målet er å løse konfliktene på lavest mulig nivå ved å snakke med barna og følge opp de voksne som er involvert på trinnet. Rektor orienteres undervegs. De fleste sakene sjekkes ut som ordinære konflikter, men hvis det defineres som mobbesak, fatter vi enkeltvedtak. Da skriftliggjør rektor hva som skal gjøres, og tiltakene blir evaluert, sier han.
– Hvordan skiller dere på ordinære konflikter og mobbing?
– Mobbing er når en elev utsettes for trakassering over lengre tid og hvor det er et misforhold mellom partene eller ujevn maktstruktur, sier Larson. Av tiltak nevnes styrking av inspeksjonen og samtaler med elever og foreldre. Hvor ofte dette skal gjennomføres, skal lærere og foreldre bli enige om.
– Foreldrenes behov er forskjellige, så det må gjøres avtaler, sier han.
– Hvem bestemmer om det skal fattes enkeltvedtak?
– Lovverket sier at hvis foreldrene mener å tro at barnet blir mobbet, må skolen opprette en undersøkelsessak. Hvis skolen mener det foreligger mobbing, skal det fattes enkeltvedtak. Skolen skal også på eget initiativ opprette undersøkelsessak dersom skolen mistenker mobbing. Det er rektor som bestemmer om det skal fattes enkeltvedtak, sier Larson.
Når det gjelder kritikk for manglende dokumentasjon, viser rektor til at alle elevmapper overføres til ungdomsskolen når eleven er ferdig på barneskolen og at foreldre må henvende seg der. Han opplyser at kontaktlærere fører enkel logg som benyttes til samtaler. Anti-mobbeteamet fører også logg.
– Vanskelige saker
I tillegg til å følge Farstad-modellen, bruker skolen også professor Thomas Nordahl sin LP-modell, som står for læringsmiljø og pedagogisk analyse.
– Vi har god erfaring med disse for å bygge et godt skolemiljø, og vi har lite atferdsproblemer. Vi har og utfordringer og opplever at barn også på Raufoss skole kan bli mobbet, men det er lite av det. Selvsagt kan skolen også gjøre feilvurderinger. Ingen skoler er mobbefrie. Det gjelder å avdekke forholdene, og Raufoss skole tar ikke lett på disse utfordringene. Det er vanskelige saker, for ofte er de så komplekse og kan henge sammen med mange forhold og ha ulike opprettholdende faktorer. Det vanskelige er å avdekke hva som er de opprettholdende faktorene for så å sette inn riktige tiltak til rett tid, sier Larson.
– Enkeltvedtak lite brukt
Tore Sveum i Stopp mobbingen mener skolene er for forsiktige med å fatte enkeltvedtak.
– Vår erfaring er at hovedpraksis ved skolene er at enkeltvedtak ikke blir brukt. Vi tror det skyldes at skolene frykter de blir sett på som mobbeskoler hvis de har mange enkeltvedtak. Vi mener skoler med mange enkeltvedtak er skoler som tar mobbesaker på alvor, sier Sveum.
Han er også opptatt av forebyggende arbeid, men mener det uansett hvor godt det jobbes med forebygging, vil det dukke opp mobbesaker. Hvordan skolene løser disse, er avgjørende.
– Når det meldes fra om mobbing utløses skolens handlingsplikt. Skolen må undersøke og så sette inn tiltak. Fatting av enkeltvedtak er viktig fordi da har foreldre noe de kan klage på. De kan også klage til Fylkesmannen selv om det ikke foreligger enkeltvedtak. Problemet er at foreldre vet ikke at de har den muligheten. Skolene er ikke flinkte nok til å informere om dette, sier Sveum.
Han understreker at skoler også skal evaluere om tiltak mot mobbing har virket.
– Og da er det eleven som har fasiten. Mobbing er en subjektiv opplevelse, sier han.