- Som å puste gjennom et sugerør

(SIDE2): I 2010 døde 19 personer mens de ventet på et nytt organ. Over 300 mennesker står på venteliste for en organtransplantasjon i Norge.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

I spenning venter de på telefonsamtalen som skal gi de håp om et bedre liv, og spesielt for dem som trenger et nytt hjerte eller lunge er det kritisk.

- I 2010 døde 19 personer i organdonorkø. Hadde det vært nok tilgang på organer hadde de fått mulighet til et nytt og bedre liv, sier Truls Zimmer, informasjonskonsulent ved Stiftelsen Organdonasjon, til Side2.

- Seigt slim i lungene
I TV 2-serien «Livet på vent» møter vi en rekke personer som venter på nytt organ.

Sigrid Glastad Lauge er en av de.

Hun lider av cystisk fibrose, en uhelbredelig lungesykdom som til slutt kan kvele henne.

- Sykdommen går ut på at man har en feilbalanse i lungene i kroppen, slik at man har mye seigt slim i lungene. I dette slimet setter det seg veldig lett infeksjoner, forklarer Sigrid, som bor sammen med ektemannen, Are, på Briskeby i Oslo.

Bare en ny lunge kan redde Sigrid, men ventetiden er en stor påkjenning for både henne og ektemannen.

- Noen ganger blir det veldig nært og da blir det tungt. Vi kan ikke prate om det hele tiden. Det ligger der, det er noe stort og skremmende, forteller Are i programmet.

Han innrømmer at han fikk sjokk da Sigrid fortalte ham om sykdommen kort tid etter de ble kjent, og at han måtte tenke seg godt om før han bestemte seg for å fortsette forholdet.

- Jeg vet det høres kynisk ut, men man veier fordeler og ulemper, erkjenner han.

Are sier at det at de ikke kunne skaffe barn var en av tingene som veide imot.

- Tenker på døden
I mange år levde Sigrid uten å ha spesielt store plager av sykdommen, men så blusset den plutselig opp, og i 2009 var hun så dårlig at hun kvalifiserte til en transplantasjon.

- Jeg er ikke så sikker på om jeg hadde vært sammen med henne om hun hadde vært frisk. Hun griper dagen og bryr seg kanskje ikke så mye om trivialiteter, avslører Are, som gjennom hele perioden har støttet kona.

Men ventetiden er lang, og i mellomtiden prøver både Sigrid og Are å leve med skyggen som ligger som et tungt teppe over dem. I dokumentarserien innrømmer også Sigrid at hun tenker på døden i hverdagen, og hun misunner de som kan leve et normalt liv.

- Når jeg ser andre folk så tenker jeg på at de er utrolig heldig. I alle fall de som går rundt omkring og sykler, det er jo helt fantastisk. Min pustekapasitet er vel som om man stikker et sugerør i munnen og setter på en neseklype, for så å gå seg en tur, forteller hun.

«Livet på vent» ser du på TV 2 onsdag 21.45.

Men til slutt kommer telefonsamtalen hun har ventet på. De har funnet en lunge til henne, og hun må opereres samme dag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På medisiner livet ut
Men spenningen er allikevel ikke over for Sigrid. For mye kan skje etter at det nye organet er på plass.

- Vi pleier å operer med en overlevelsesrate på fem år, og for alle organ per i dag er det over 80 prosent som fortsatt lever etter fem år. Det kritiske er postoperative problemer, ting som skjer kort tid etter inngrepet, som infeksjoner og tilsvarende. På sikt er man redd for at kroppen skal frastøte det nye organet, og derfor må de som får nytt organ gå på immundempende medisiner hele livet, forklarer Zimmer.

- Medisinene tas for at ikke kroppen skal oppdage fremmedlegemet det har fått. På grunn av dette kan ikke personer som har fått transplantert organer (eller hatt kreft) donere sine organer.

- I utgangspunktet kan så godt som alle bli donor. Det er to sykdommer som utelater at man kan stille som donor og det er de som har eller har hatt kreft, og de med Hiv og Aids. Det er en fare for overføring av kreftceller, og med tanke på at den som får det nye organet går på immundempende medisiner er dette en veldig uheldig kombinasjon, forklarer han.

- Det er heller ingen aldersgrense. Dessverre blir også barn donorer, men også veldig voksne personer kan donerer organene sine. Vi har hatt donorer på over 85 år, legger han til.

Ett liv kan redde syv
I 2010 var det 109 personer som donerte organer i Norge, og til sammen reddet disse 420 menneskeliv.

- I snitt redder hver person fire mennesker, men noen kan også redde syv, sier Truls Zimmer.

Sammenlignet med Skandinavia er nordmenn best i klassen når det gjelder å donere, og sammenlignet med Sverige og Danmark har Norge 35 prosent flere donasjoner enn sine naboland.

- Det er fortsatt et stykke igjen til Spania som er det landet i verden som er best til å donere, forteller Zimmer.

- Snakk om det
For å bli donor må man fylle ut et donorkort og informere pårørende om valget man har tatt. Donorkortet kan man enten hente hos Apoteket, hos legen eller laste ned på organdonasjon.no.

- Det er også mulig og få donorkort på iPhone og androide telefoner, da er det bare å laste det ned hos iTunes eller din androideleverandør, opplyser Zimmer.

Han understreker at det er viktig å snakke om valget man har tatt, da det er de pårørende som må bekrefte viljen man har til å donere om det skulle komme til det punktet.

- Å være en donor er å være villig til å redde andres liv når man selv ikke kan leve, avslutter han.