Solveigs nattsang

Bedre måte å avslutte årets festival på Kongsberg enn sammen med Solveig Slettahjell finnes knapt.

Foto: Eystein Roll Aarseth (Eystein Roll Aarseth)
Publisert

(SIDE2:) Solveig Slettahjell er blant våre mest framskredne vokalister i en hel rekke grenseland. Til denne konserten med sitt Slow Motion Orchestra hadde hun satt sammen et program som passet bortimot perfekt til konsert i fullsatte og vakre Kongsberg kirke.

Slettahjell er prestedatter, og har bakgrunn fra Ten Sing. Om det har så stor betydning for hva og hvordan vi fikk servert musikken denne kvelden og natta vet jeg ikke, men uansett så var det en særdeles sakral stemning over det hele fra start til mål.

Kongsbergs største sønn, i alle fall siden Birger Ruud, Morten Qvenild satte standarden for det hele sammen med Slettahjell med sitt diskret lydlaboratorium på «Do Lord» og «My Oh My». Når så gitarist Even Hermansen, trommeslager Per Oddvar Johansen, trompeter Sjur Miljeteig og bassist og barytongitarist (!) Jo Berger Myhre alle var inderlig til stede hele veien også, så måtte dette nesten bli ei solid høytidsstund – like inderlig lyddandert av maestro Asle Karstad.

Slettahjell er i besittelse av et så personlig og sterkt uttrykk, kombinert med ei utstråling av de sjeldne, som man skal være utstyrt med et kaldt hjerte for ikke å bli rørt av. Hun er også et dynamisk unikum som med sin stemme- og mikrofonkontroll understreker det som skal ut på en virkningsfull måte. Samspillet mellom henne og «kun» Johansen på «Visit» var et like mesterverk i så måte.

«Fred, det er jeg» sang Slettahjell i den flotte salmen «Tårnhøye bølger går» – sterkt og nydelig og man må definitivt ikke ha nærkontakt med noen der oppe for å gripes av slikt. Spennet ble understreket med nok en strålende versjon av Tom Waits’ klassiker «Take It With Me» med Slettahjell på piano.

Morten Qvenild løp fra pianokrakken for å nå opp til det fantastiske orgelet i kirken på avslutningsnummeret. Det var på alle vis verdt løpeturen - i alle fall for oss som fikk nyte det! Da Solveig Slettahjell skysset oss ut i den vakre natta med go’ nattasangen «Bed Is Too Small» var det hele bortimot fullbrakt. Vakkert var det – intet mindre!

Denne saken ble første gang publisert 11/07 2010.

Les også