Sola kom med Beck og Hancock

(Molde/Side2): Jeff Beck har rukket å bli 66 år, men har tydeligvis ingen planer om AFP. En av de store gitarheltene fra 60-tallet viste oss at både evnen og viljen fortsatt er noe så voldsomt til stede.

Clapton og Page
Vi snakker om mannen som sammen med Eric Clapton og Jimmy Page var ryggraden i legendariske Yardbirds, og i mine ører har Jeff Beck vært den mest interessante gitaristen av de tre.

Blues har alltid vært basisen i uttrykket til mannen som både ser ut som og som høres ut som en gitarhelt. Han skal ha takket nei til jobben i Rolling Stones ved flere anledninger og for oss som var så heldige å få oppleve at sola dukket opp for første gang under festivalen da Beck inntok utescenen på Romsdalsmuseet, er det bare å takke og bukke for det.

Toppband
Sammen med et tøft band bestående av Jason Rebello på tangenter, Prince-bassisten Rhonda Smith på elbass og vokal og trommeslageren Narada Michael Walden med ei fortid både i John Mc Laughlins Mahavishnu Orchestra og Weather Report, ga Beck oss en god time med musikk i stor grad hentet fra hans ferskeste skive «Emotion & Commotion». Det vil si alt fra nydelige ballader til fullt rockeøs, «Over the Rainbow», Beatles-låta «A Day in the Life» og Pavarotti-kjenningen «Nessun Dorma».

På topp
Jeff Beck fortalte oss med sin unike gitartone og bare ermer, et kjennemerke helt siden 60-tallet, at han fortsatt har det og vel så det. Beck har dannet skole for generasjoner av gitarister og overbeviste på alle slags vis de rundt 5000 som applauderte både for Beck og solglimtene.

Hancock til dessert
Herbie Hancock har faktisk rundet 70, men tangentikonet preges på ingen måte av det. Han inntok scenen en liten time etter Beck og hadde for sikkerhets skyld «stjålet» kompet til Beck de seineste årene: Vinnie Colaiuta på trommer og elbass-vidunderet på 23 år fra Australia, Tal Wilkenfeld. Når så gitaristen Lionel Loueke fra Benin og Michael Jacksons høyre hånd gjennom mange år, Greg Phillinganes, på tangenter og vokal, og vokalisten Kristina Train utgjorde resten av det fantastiske bandet, så var basisen for en deilig dessert avgjort på plass.

Imagine project
Mesteparten av stoffet vi ble servert var hentet fra Hancocks nye CD «The Imagine Project». Der har han hentet inn venner og kjente fra hele kloden og stjernevokalister som absolutt ikke takker nei til legenden Herbie Hancock. Det er selvsagt umulig å få de med live, men måten Hancock hadde løst det på var absolutt en godtepose som holdt mer enn mål.

John Lennons «Imagine», Peter Gabriels «Don’t Give Up» og Bob Marleys «Exodus» var alle hentet fra skiva og ble tolket på Hancocks høyst originale vis. Rock og verdensmusikk var viktige ingredienser underveis, men jazzmannen Hancock ble heller ikke gjemt bort og en vidunderlig medley med bl.a. klassikerne «Dolphin Dance», «Maiden Voyage» og «Cantaloupe Island» viste oss nok en gang hvilken eminent akustisk pianist sjefen er.

Publikum ble sendt ut i moldekvelden og natta svært så fornøyde med allsang på «Learning to Live Together» (Joe Cockers «Space Captain») og med 70-talls hiten «Chameleon» som ekstranummer. Jeff Beck og Herbie Hancock hadde gitt publikum en solid opptur og troa på sola igjen også.