Sødmefylt om sex og mord
På 50-tallet stakk man familieproblemene under gulvteppet og drømte om herlige starlets som Kim Novak. Martin Asphaug har laget en varm film om gryende seksualitet og mord.
Kim Novak badet aldri i Gensearetsjøen (Kim Nova badade aldrig i Genesarets sjö) - Sverige/Norge 2005. Regi: Martin Asphaug. Med Anton Lundqvist, Jesper Adefelt, Jonas Karlsson, Helena af Sandeberg, Anders Berg.
Aldersgrense: 15 år
Erik og Edmund tror ikke sine egne øyne når lærerinnen Ewa trer inn i det som skal bli deres liv sommer. Hun er jo nesten prikk lik filmstjernen Kim Novak.
LES INTERVJU MED VAKRE KIM NOVAK
Siden forholdene ikke er som de skal være verken hjemme hos Erik eller Edmund, får de ordre om å tilbringe ferien med Eriks kule storebror i sommerhuset Genesaret. Ferien ved Genesaretsjøen kommer også til å avle en grufull hemmelighet de må bære med seg resten av livet.
Håkan Nesser er i Norge mest kjent for sine krimromaner. Men hans oppvekstsroman med den spesielle tittelen har vært en dundrende suksess i Sverige. Fremdeles finnes det i dag grupper av mennesker som diskuterer slutten på boken.
Den norske regissøren Martin Asphaug gjør totalomvending fra sin forrige film Andreaskorset, og er tilbake i en stil som nærmest krysser hans varme realisme i «Skjærgårdsdoktoren» med den nydelige «En håndfull tid».
Hvorfor Asphaug lykkes bedre i sine svenske prosjekter enn sine norske skal vi ikke debattere her, men sammen med filmens to unge skuespillere skaper Asphaug en finstemt beretning om pubertet og gryende forelskelse så det går både kaldt og varmt ned ryggraden.
Spesielt er samspillet guttene Anton Lundqvist og Jesper Adefelt nært, finjustert og fullt av humor.
Asphaug har valgt å følge Erik-figuren både i nåtid som voksen mann og i fortid. Det fungerer bare tidvis, og gir filmen større tempoproblemer enn den fortjener. Til tider virker de norske innslagene unødvendige og forstyrrende. Men trikset med å la fortellerstemmen både være voksen og ung fungerer.
«Kim Novak badet aldri i Genesaretssjøen» er imidlertid først og fremst en nydelig, sanselig film som burde lokke et publikum som liker å nyte filmmediet til kinoene. Og det er en film som vokser lenge etterpå.