- Smil til UFO-en

En liten parkeringsplass ved Drøbaksundet er omgjort til flyplass denne blåsende kalde vinterdagen. Over hodene våre svever en liten merkelig lydløs farkost med fire rotorer. Selv om vinden blåser ujevnt, holder den seg rolig svevende på samme plass hele tiden, og flytter seg bare noen centimeter hver gang vinden skifter retning.

– Se, ingen hender, roper dronepilot Lars Norberg.

Han har koblet inn autopiloten til det lille «quadrokopteret» og lar gyroene om bord i det førerløse flyet stå for styringen.

Selv står Lars og lederen av firmaet AeroVision, Gunnar Rokseth, trygt på bakken. På dataskjermen foran oss kan vi se oss selv fra fugleperspektiv. Et kamera under buken på quadrokopteret streamer video av hva den ser kontinuerlig ned til bakken.

Når høyde og kameravinkel er finjustert, trykker Lars på utløseren og tar et høyoppløst bilde med digitalkameraet. Bildevinkelen er litt uvant til å begynne med. For lavt til å være tatt fra fly, for høyt til å være tatt fra bakken. Mest av alt minner de om verden slik fuglene ser den.

Ideen om å bruke fjernstyrte minidroner for å skaffe seg et overblikk fra luften, har lenge vært interessant for forsvar og etterretningsorganisasjoner. Nå er også et sivilt marked i ferd med å vokse fram i Norge.

Erstatter helikopter

Eiendomsmeklere som vil ha nærbilder av hus fra luften, kraftselskaper som trenger inspeksjon av høyspentmaster og entreprenører som trenger dokumentasjon av store byggeprosjekter, er bare noen av kundene.

Sist høst leide Statens vegvesen inn dronen til planleggingen av ny trasé for E6 i Gudbrandsdalen, et motorveiprosjekt til seks milliarder kroner.

– Det er sannsynligvis første gang en drone er blitt brukt til å kartlegge landskapet i forbindelse med et veiprosjekt, forteller prosjektleder for E6 Biri-Otta, Øyvind Moshagen.

– I tillegg til å koste brøkdelen av prisen for å leie inn et vanlig helikopter, er dronen lettere tilgjengelig og gir veldig presise utsnitt på fotografiene, forteller han.

Bildene brukes som underlag for 3-dimensjonale modeller for hvordan man tenker seg bruer, tunnelåpninger og veistrekninger gjennom vanskelig tilgjengelig terreng.

Utenfor synsvidde

Droner defineres i Norge som luftfartøy, så rent formelt juridisk driver droneoperatørene et lite flyselskap. Ikke helt overraskende har de to bakgrunn som ivrige modellflygere, men de understreker at quadrokopteret har lite til felles med et leketøy.

Ikke minst stykkprisen på 250.000 kroner gjør at Norberg holder tunga rett i munnen og unngår å fly utover vannet.

– I teorien man godt fly ut av synsrekkevidde for flygeren på bakken. Det kan holde seg i lufta i opptil 40 minutter og fly to kilometer av gårde. All informasjon som kurs og horisont blir streamet ned til bakken, så piloten ser det han trenger uansett, forteller han.

Til gjengjeld sier regelverket i Norge at et førerløst fly ikke får fly utenfor synsrekkevidde eller høyere enn 400 fot over bakken.

– Hvor kommer den merkelige fasongen fra?

– Ideen med fire rotorer har først og fremst med sikkerhet å gjøre. Ved å fordele dronens vekt på fire rotorer kan hver enkelt gjøres så liten og lett at den ikke utgjør noen fare for folk på bakken. Dessuten gir flere rotorer bedre stabilitet, sier Rokseth.

Han legger til at det i dag er utviklet droner med opptil 12 rotorer. De største kan ta en nyttelast på 15 kilo, men her har man prioritert fly som kan holde seg i lufta lengst mulig.

I motsetning til et helikopter kan dronen operere inne i bymiljøer og fly tett inntil bygninger for å ta nærbilder. Men man unngår å fly over hodene på folk av ekstra sikkerhetshensyn. Noen reell fare for å få en UFO i hodet i sentrum av Oslo er det fortsatt ikke.