Småcreepy morsom
«Broken» er en finstemt og ekte britisk morsom beretning om en ung jente som ikke helt forstår det hun ser.
Broken - Storbritannia 2012. Regi: Rufus Norris. Med Tim Roth, Cillian Murphy, Eloise Laurence.
Aldersgrense 15 år
Mye kan skje innenfor et lite cul de sac-område med kjedede eneboliger. Det gjør det da også i Rufus Norris' debutfilm «Broken» når en løgn fra en tenåringsjente setter i gang en hel rad av potensielt dødelige utganger for hele husraden.
Eller startet det hele med da moren til tenåringen døde? Eller da moren til Skunk (Eloise Laurence) dro sin vei med en regnskapsfører fra Birmingham.
«Broken» er en finstemt, var, vakker, stygg, humoristisk og brutal beretning om hendelser sett gjennom Skunks øyne, en jente som ser og tolker, men ikke helt forstår det vi som publikum ser. Sjelden har vi sett en jente i førpuberteten blitt portrettert slik på lerretet. Og Eloise Laurence som Skunk er et funn som den litt for voksne, litt for lille jenta i hovedrollen.
Hun støttes imidlertid opp av en gjeng skuespillere som alle leverer så naturalistiske tolkninger at du føler du er mer bisitter til historien enn publikum i en kinosal. Du tror på Tim Roths som en far som alltid er trøtt, selv om han aldri sier det. Du tror på Denis Lawsons stille fortvilelse over å være far til en skadet sønn, og du tror på Eloise Laurences første forelskelse eller Cillian Murphys lærerskikkelse.
«Broken» er på sett og vis et drama om tapt uskyld, men det høres så floskelaktig ut, for dette er langt fra en klisjéfylt film. Derimot føyer Norris seg inn i tradisjonen som Mike Leigh og Ken Loach har tråkket opp før ham. Men han gjør det med en slags moderne vri, en finesse for å bryte opp fortellerstrukturen, og altså med god hjelp av 11 år gamle Eloise Laurence som gjennom hele historier er og forblir et barn, men et barn som får lære seg at virkelighetens dominobrikker mange ganger kan være et veldig stygt spill.
Du kan lett bli litt ør og tankefull av «Broken». Det er en film som kryper inn i deg litt etter litt, men om du er redd for tristesse, kan vi fortelle at det er mye å le av her, ikke minst fordi vi som mennesker møter oss selv litt i døra gjennom Norris' rollefigurer.