Små steder, store dilemmaer

Promised Land - USA 2013. Regi: Gus Van Sant. Med: Matt Damon, John Krasinski, Frances McDormand, Rosemarie DeWitt, Scoot McNairy, Titus Welliver, Hal Holbrook

Skuespiller Matt Damon skrev i sin tid sammen med makkeren Ben Affleck manuset til «Good Will Hunting», som Gus Van Sant regisserte. De tre samarbeidet også om den særere Gerry for ti år siden, men Matt Damon har hovedsakelig konsentrert seg om hans mildt sagt suksessfulle skuespillerkarriere.

Nå har han imidlertid tatt pennen fatt igjen, og skrevet manuset til «Promised Land» med sin medskuespiller John Krasinski, basert på en historie av forfatteren Dave Eggers. Og igjen har Van Sant inntatt registolen.

Damon spiller hovedrollen som Steve Butler, en svært dyktig medarbeider i det svære energiselskapet Global. Sammen med kollegaen Sue (Frances McDormand) reiser han rundt til ulike jordbruksbaserte amerikanske småbyer, hvor de overtaler innbyggerne til å selge jorda si så Global kan utvinne naturgass. Man trenger ikke ha sett mange filmer for å innse at de ikke tilbys noen spesielt god avtale. Den samme oppfatningen har Dustin Noble (Krasinski, mest kjent fra amerikanske «The Office»), en nobel representant for en liten miljøvernsorganisasjon som viser vel så gode evner til å prate lokalbefolkningen vekk fra Globals kontraktsforslag, og med det gir Steve og Sue mer motsand enn de er vant med.

Stakk hånden i vepsebolet

I tillegg er det naturligvis også en sjarmerende ung dame bosatt i byen som gjør ting ytterligere komplisert for vår mann, som til stadighet insisterer på at han ikke er noen «bad guy».

«Promised Land» er et bunnsolid drama, slik amerikanerne vet å lage dem – påfallende ofte satt i søvnige småbyer, da lite synes å appellerer sterkere til erkeamerikanske verdier enn slike lokalsamfunn hvor tradisjoner holdes hevd og alle kjenner alle, gjerne i møte med den nye tidens såkalte framskritt.

Nå har som sagt ikke Damon stått for manuset på egen hånd, men det er likevel godt nok håndverk til han trolig kunne klart seg utmerket som filmforfatter på heltid, uten å spille skuespill på si. Faktisk nesten litt for godt håndverk. «Promised Land» er nemlig en smule skjematisk, med litt for mange ingredienser hentet rett ut av manusmanualen. Historien byr riktignok på en betydelig overraskelse (som naturligvis ikke skal røpes her), men også denne er med på å skape en utvikling som er «riktig», men mer i betydningen «flink» enn «organisk» (beklager alle anførselstegnene!).

Når det er sagt, er «Promised Land» et engasjerende, velfortalt og ikke minst velspilt drama, som gjennom sin erkeamerikanske fortelling tar opp politiske temaer som i dagens globaliserte verden angår oss alle. Dette er med andre ord en film som anbefales langt flere enn dem som ønsker å studere fordelene og ulempene ved å følge den klassiske Hollywood-dramaturgien.