Slurvete Will Ferrell

Get Hard -  USA 2015. Regi: Etan Cohen. Med: Will Ferrell, Kevin Hart, Alison Brie, T.I., Taryn Terrell, Craig T. Nelson, Edwina Findley Dickerson, John Mayer

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

Innledningsvis kan det være fornuftig å presisere at denne filmen er regissert av Etan Cohen, som ikke må forveksles med Ethan Coen. For selv om det bare er forflytningen av en «h» som skiller de to navnene, er «Get Hard» er en ganske annen type komedie enn den Coen-brødrene vanligvis står for – noe allerede den lite subtile dobbeltbetydningen i tittelen vitner om.

Her har vi isteden å gjøre med en relativt typisk Will Ferrell-film, om enn ikke en av hans mest vellykkede. Han spiller den naive finansmannen James, som vasser i penger, velter seg i luksus og straks skal gifte seg med den vakre datteren til sjefen – helt til han plutselig arresteres for omfattende økonomisk kriminalitet. Til tross for at han insisterer på sin uskyld, dømmes James til hele elleve år i den beryktede anstalten San Quentin. Soningen starter om tredve dager, som han får tilbringe i nærheten av hjemmet med fotlenke.

Den følsomme rikingen innser at han ikke har hva som skal til for å klare seg i det harde fengselsmiljøet, og går fullstendig ned i den metaforiske kjelleren. Men så øyner han håp i møte Darnell (Kevin Hart), som driver bilvaskeriet i arbeidsplassens mer konkrete parkeringskjeller. James tar nemlig for gitt at den sorte Darnell har sittet inne, noe den pengetrengende, men ikke spesielt barske familiefaren ikke rekker å avkrefte før han blir lovet god betaling for å hardne opp den kommende fengselsfuglen.

Denne nøkkelscenen er i grunn talende for filmens slappe premiss og slurvete gjennomføring. Riktignok er James´ pizzaanalogi for å forklare statistikken småvittig, og meget mulig har hensikten vært å si noe om hvite folks fordommer mot sorte. Men man kunne lett kommet opp med både artigere og mer overbevisende grunner til at James skulle ta Darnell for å være en ekskriminell, og likevel beholdt aspektet om forutinntatthet.

Heretter blir filmen en «umake par»-komedie, hvor sort arbeidskar skal tøffe opp hvit bleikfis med utgangspunkt i at sistnevntes luksuriøse hus blir omgjort til et liksomfengsel (med de mange tjenerne som fangevoktere). Darnells kunnskap om fengsels- og forbryterlivet er på sin side kun basert på filmer han har sett, og et gjennomgående tema – som filmen aldri vil slutte å tulle med – er trusselen om seksuelle overgrep bak murene. Dette skaper et desperat behov hos James for å knytte seg til en beskyttende gjeng, som fører ham i nærkontakt med både sorte gangstere og hvite høyreekstremister. På et tidspunkt hvor ingen av strategiene synes å fungere, drar de endatil på homsebar (eller snarere homsekafé) for at James skal venne seg til å ha en penis i munnen. Det er nemlig tanken på å ha sex med en mann, mer enn voldtekt i seg selv, som er mest skremmende i denne filmen. Og sånn går nå de nokså langsomme minuttene, i en heldigvis ikke alt for lang sekvens.

Will Ferrell er ofte morsom, og hans noe ferskere makker Kevin Hart (som blant annet er kjent som stand up-komiker) har åpenbart også komisk talent. Men ingen av dem får vist seg fra sine festligste sider i «Get Hard».

Man kan dessuten la seg frustrere av at filmens tøysete og tynne grunnidé kommer i veien for sidespor med større komisk potensial. Det er nemlig begrenset hvor gøy det er at Darnell gjør om James´ bolig til et lekefengsel, men langt mer moro når James forsøksvis tilegner seg «gangsta»-kulturen. Jeg mistenker at det sistnevnte heller burde ha vært filmens hovedhandling, med Ferrell som en slags motvillig Ali G.

«Get Smart» er enda en film (forrige eksempel var «Horrible Bosses 2») som kunne ha brukt komediesjangeren til å si noe om ulikheter i samfunnet, slik for eksempel åttitallsklassikeren «Rollebyttet» gjorde. Men manusforfatter og debuterende regissør Etan Cohen (som tidligere har vært med på å skrive manus til blant annet «Tropic Thunder», «Men in Black 3» og «Madagascar 3») synes tydeligvis det er morsommere å vitse med de mest opplagte stereotypier, som han bekrefter mer enn utfordrer. «Get Hard» er imidlertid for godhjertet til at den på noe tidspunkt blir direkte ondskapsfull, og med det klarer denne dvaske komedien så vidt å karre seg opp til en treer på terningen.