Sløv jerv

The Wolverine - USA, 2013. Regi: James Mangold. Med: Hugh Jackman, Rila Fukushima, Hiroyuki Sanada, Svetlana Khodchenkova, Famke Janssen m. fl.

Hugh Jackman har for sjette gang grodd ut kinnskjeggene i rollen som Logan, eller som han er bedre kjent som, Wolverine. Bak kameraet står James Mangold, regissøren av filmer som «Walk the Line» og «Cop Land». Fansen har hatt enorme forventninger til filmen, spesielt siden den er basert på en av de mest populære Wolverine-historiene fra tegneseriene.

«The Wolverine» har vært i utvikling helt siden «X-Men Origins: Wolverine» og både regissører og manus har blitt byttet ut flere ganger. Nærmest kom Darren Aronofsky («Requiem for a Dream», «The Wrestler», «Black Swan»), men han måtte til slutt takke nei. Den offisielle versjonen er at han droppet ut på grunn av problemer i heimen, men ryktene om at studioet var skeptiske til hans mørke og brutale manus er ganske troverdige, med tanke på herrens tidligere filmer.

Men da det ble bestemt at James Mangold skulle få utfordringen, tok det ikke altfor lang tid før innspillingen satte i gang. Hugh Jackman har uttalt seg ekstremt fornøyd med det ferdige resultatet, men har han grunn til det?

Historien i seg selv er enkel nok. Logan sliter med vonde minner fra det som skjedde i «X-Men: The Last Stand», da han måtte drepe den onde versjonen av Jean Grey (Famke Janssen) og lever som en hårete eremitt ute i skogen. En fremmed kvinne (Rila Fukushima) sporer han opp og forteller at en døende japansk forretningsmann vil prate med Logan før han dør. Etter litt overtalelse blir Wolverine med til Japan, men selvfølgelig braker helvete løs og klørne må ut, nok en gang.

Det starter veldig bra. Det første som slår er den klart mørkere tonen over denne filmen enn den forrige filmen med Wolverine i sentrum. Scenene med Logan ute i skogen og den nærliggende byen, er spennende og viser karakteren fra sin mest interessante side, nemlig den primitive. Jackman er som nevnt godt kjent med rollen, og skuffer ikke her heller. Det er tydelig hvor mye han elsker karakteren.

Dessverre taper filmen seg med en gang Logan setter føttene sine på japansk mark.

Historien er veldig enkel og inneholder svært lite, hvis noe, av brutaliteten som man husker fra tegneseriene. «The Wolverine» har egentlig bare blitt en vanlig actionfilm med ninjaer, som tilfeldigvis har en mutant med adamantiumklør i hovedrollen.

Actionscenene er underholdende og energiske, med mye ninjaaction og hvem liker ikke ninjaer, hæ? Det blir litt mer fantastisk og tegneserieaktig mot slutten, men da er det litt for sent. Altså svært lite som minner om det fantastiske universet som karakteren kommer fra.

«The Wolverine» føles veldig som en holdeplass mellom den første «X-Men»-trilogien og den kommende «X-Men: Days of Future Past» som kommer til neste år. Forventningene har kanskje vært for høye, men faktum er at ingen sjanser har blitt tatt og resultatet er en helt grei actionfilm.

Og selvfølgelig, som med (nesten) alle filmer fra Marvel, du burde sitte til etter den første runden med rulletekst.