Slik velger du riktig akevitt

Julen nærmer seg med stormskritt, og det begynner å bli på tide å planlegge julemiddagen. God mat bør ha følge av god drikke, så derfor dro Side3 til Norges fremste akevittekspert, Arcus-destillatør Halvor Heuch (66) for å få eksperttips. Akevittnestoren oppfordrer folk til å eksperimentere.

– Tradisjonelt har folks valg av drikke vært geografisk betinget. Folk «giftet seg» med et merke, og holdt seg til det. Først nå er det akseptert at ulik akevitt passer til ulike retter, sier Heuch, som mener folk har blitt flinkere.

Juleakevitt siden 1988

Økt interesse for akevitt vises også i varesortimentet fra Arcus, hvor det inngår mange nye akevitter som har kommet på markedet de siste årene. Noen med geografisk tilhørighet, noen jubileumsakevitter og et spekter spesielle matakevitter. Rundt 30 av dem er komponert av Norges fremste akevittekspert, destillatøren Halvor Heuch, somar utgitt flere bøker om akevitt og norsk mattradisjon, og som i 2010 ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats «for norsk matkultur og akevitt-tradisjon.»

Heuch har også ansvar for juleakevitten, som i år er på plass i polhyllene i sin 24. utgave siden den første gang ble presentert i 1988.

Lagres på sherryfat

– Årets juleakevitter er skapt for norske juletradisjoner, derfor står Gilde Juleaquavit 2011 seg svært godt til alle de norske julematklassikerne; Pinnekjøtt, ribbe, lutefisk og torsk, forteller Heuch. Selv kan eksperten avsløre at han på grunn av sin britiske kone spiser kalkun på juleaften, men drikker selvfølgelig akevitt til denne også.

– Gilde Juleaquavit 2011 har en fin fatkarakter av sherry og vanilje, og et komplekst, men fint avstemt krydderbilde med karve og anis. I god tradisjon inneholder også årets resept akevitt fra tidligere årganger, forklarer destillatøren.

Som tidligere er årets juleakevitt laget etter en helt ny oppskrift, samtidig som den har elementer fra den aller første juleakevitten fra 1988.

Smaladram til pinnekjøtt

– Vi bruker en ny krydderblanding hvert år. Akevitt lagret på nye fat utgjør 50-60 prosent av sluttresultatet, og så blander vi inn gammel akevitt for å beholde kontinuiteten. Årets akevitt inneholder for eksempel litt juleakevitt fra 1988-årgangen, forteller Heuch.

Den opprinnelige akevittbasen er nå lagret så lenge at man har fått en mild og balansert akevitt som i følge Heuch er spesielt godt egnet til den tradisjonelle norske julematen.

– Til svineribbe passer juleakevitten godt, mens den litt sterkere God gammal smaladram er rett følge til pinnekjøttet, mener Heuch. Mens juleakevitten holder en alkoholstyrke på 40 prosent, ligger smaladrammen på 43 prosent.

Fettet i maten avgjør

– Fettet er driveren, og avgjørende for valg av akevitt til de tradisjonelle julerettene, forklarer Heuch.

Til juletorsken mener Heuch at man kanskje skal stå over akevitten, i hvert fall hvis den serveres fersk. Er det derimot lettsaltet torsk servert med bacon på menyen, passer det bedre med et glass akevitt. Til lutefisken finnes det en spesialakevitt, det samme gjelder rakfisken.