Slik taklet Josh Radnor depresjonen som kom med berømmelsen

TV-serien «How I Met Your Mother» ble en megasuksess for CBS og vant ni Emmy-priser i løpet av sine ni sesonger. Komiserien gjorde også Josh Radnor berømt for sin hovedrolle som «Ted Mosby».

- Jeg hadde den nokså vanlige forestillingen om at suksess ville gjøre meg lykkelig. Det som skjedde, var at jo større suksess serien gjorde, jo mer deprimert ble jeg, forteller Radnor.

41-åringen fra Columbus, Ohio, taklet kjendisrollen ved å feste og drikke alkohol oftere enn før, inntil han ble stoppet av politiet – i edru tilstand – og begynte å tenke over hvilke signaler det ville ha sendt til små barn som ser på TV-serien dersom han hadde blitt arrestert.

Usikkerheten økte

Dette forteller han i et foredrag han nylig holdt i India, som er publisert av INKtalks på YouTube.

- Jeg hadde ikke lyst til å være en alkoholiker eller en narkoman. Jeg hadde ikke lyst til å være en narsissist som var umulig å være i nærheten av. Så var spørsmålet: Hvordan skulle jeg leve og vokse i offentlighetens søkelys når jeg ikke kunne velge det bort?

Problemet var at kjendislivet verken eliminerte usikkerhetene eller ga ham enorm selvtillit. Når folk skrev negative ting om ham i magasiner eller på internett, såret det Radnor. Akkurat som det sårer oss alle når vi får kritikk som oppleves som urettferdig.

Én kommentar som ble postet om Radnor på internett, husker skuespilleren fremdeles: «Jeg har fundert på hva det er med denne fyren jeg ikke liker og har endelig funnet det ut: Ansiktet hans».

- I stedet for at mine usikkerheter ble utslettet, ble de i praksis gjødslet. Jeg skjønte at dersom jeg skulle klare å leve med meg selv, måtte jeg jobbe med meg selv. Til slutt innså jeg at det var stoltheten min som holdt meg fanget, sier Radnor.

Slet med internett-mobbing

Han forteller en anekdote om en mann som hver søndag i årevis banket på hos en som virkelig hatet ham, for å la vedkommende skjelle ham ut uten å si et ord for å forsvare seg. Da mannen en dag stoppet brått, ble han spurt hvorfor han ikke lenger gikk til mannen for å bli skjelt ut. Svaret var enkelt og greit at «sist jeg var der, gjorde det meg ingenting å bli skjelt ut».

- Jeg trengte ikke å gjennomgå en så krevende øvelse, for vi har heldigvis noe som heter internett, hvor du kan bli fornærmet regelmessig og helt gratis. Internett er et perfekt stolthetsreduksjonsverktøy, sier Radnor.

Han understreker at den enkle løsningen selvfølgelig er å ikke lese hva som skrives om deg. Den løsningen har 41-åringen brukt i årevis, og han bruker den fremdeles – men ikke uten unntak.

- Det er også nytteverdi i å la kritikk gjøre deg tøffere. Jeg kommer aldri til å lykkes med å gjøre kritikerne tause, men jeg kan utvikle et annet forhold til kritikk. Et forhold hvor jeg ikke blir så lett påvirket. Dette har gitt meg en ny form for frihet.

Mulighet til å lære

Radnor har fått et filosofisk forhold til kritikk.

- Jeg prøver å tenke at alle som kommer inn i livet mitt, er min lærer. Når en reporter feilsiterer meg kraftig, kan jeg trene på overgivelse. Når en fan oppfører seg merkelig rundt meg, kan jeg trene på medfølelse. Når en vakker kvinne kommer bort til meg med et stort smil og sier «jeg har aldri sett TV-serien din, men kjæresten min er en stor fan og er for sjenert til å komme bort og spørre om å få et bilde sammen med deg», kan jeg trene på å akseptere ting.

- Når jentas telefonkamera ikke fungerer og jeg står ubekvemt skulder til skulder med hennes smilende kjæresten i det som virker som timevis, kan jeg trene på tålmodighet. Når jeg føler meg overveldet av oppmerksomhet, kan jeg trene på takknemlighet. Når ingen vet hvem jeg er eller bryr seg om hva jeg gjør, kan jeg trene på ydmykhet, sier Radnor til applaus fra salen

- De andre valgmulighetene jeg har i disse tilfellene, er sinne, frustrasjon, avsky, skuffelse og en følelse av håpløshet og å være et offer. Det ene valget gjør livet mitt rikere, det andre gjør ikke det. Det ene valget beveger meg framover, det andre gjør ikke det. Livet tilbyr sånne veivalg hele tiden, og jeg har lært at valgene mine har stor betydning.

Se hele foredraget her:

Oppførsel smitter

Josh Radnor be oss tenke over at alle mennesker i 2015 er synlige. Alle har et publikum. Vi bør derfor tenke over hvilke signaler vi sender ut, enten det er gjennom ting vi sier til venner, ting vi skriver på Twitter eller Facebook eller handlinger vi gjør.

- Oppførselen vår er smittsom. Vi er høyt mottagelige for inntrykk. Våre ord og handlinger påvirker andre hele tiden. Alt er smittsomt. Hvert ord. Hver handling. Hver tvitring. Hver facebookpost. Vi undervurderer kraftig hvilken effekt vi har på andre mennesker. Vi har en vakker mulighet: Vi kan være smittsomt vakre. Jeg tror på ordets makt.

Radnor tror ikke at mennesker er ondskapsfulle egoister – han tror at ondskapsfulle, egoistiske handlinger forårsaker smerte også hos avsenderen.

- Jeg tror ikke at vi oppnår ytre fred uten indre fred, og at vi alltid har et valg, at vi skaper verden gjennom våre tanker, våre ord og våre handlinger. Jeg tror at vi alle kan ta bedre vare på hverandre. Være bedre eksempler for hverandre. Dette synes jeg er veldig spennende. Dette er hvordan jeg ser for meg at vi gjenskaper vår verden: Ett ord, én setning, én historie om gangen.