Slik sparer du penger med «50/20/30»-regelen
Hensikten er å gi både økonomisk fleksibilitet og trygghet.
Julen er forbi, kruttrøyken fra nyttårsaften har lagt seg og igjen står en skrapet konto og vi lurer på hvorfor vi i all verden svei av 1500 kroner på fyrverkeri?
Sjansen er stor for at de manglende pengene på kontoen kommer delvis overraskende. Nordmenn er nemlig dårligst i Europa på å sette opp budsjett. En undersøkelse fra 2016 viser at kun 1 av 4 gjør det. I Sverige er det dobbelt så mange, mens i Polen er det 8 av 10.
Men fortvil ikke. Selv om økonomien kan virke litt trang nå, finnes det en enkel regel som kan sørge for at du fremover fordeler pengene på et fornuftig vis og alltid har til overs til det du har lyst på.
Metoden kalles «50/20/30»-regelen, og tvinger deg til å tenke gjennom hva du må ha, hva du har lyst på og i tillegg setter av penger til sparing.
Hensikten er å gi både fleksibilitet og trygghet.
Hovedtrekkene i «50/20/30»-regelen er at du fordeler inntektene dine på denne måten:
50 prosent: Det du må ha
Halvparten av lønna burde holdes av det til de helt nødvendige utgiftene. Her regnes utgifter som mat, huslån eller -leie, medisiner, drivstoff til bilen, strøm og for eksempel minstebetaling på kredittkortet.
Finansselskapet Chase understreker at det er viktig å forstå forskjellen på «må ha» og «vil ha». Tommelfingerregelen er at alle utgifter som kan påvirke livskvaliteten din negativt bør regnes som «må ha».
20 prosent: Sparing
De neste 20 prosentene av lønna bør gå til sparing og tilbakebetaling av øvrig gjeld som studentlån, kredittkortgjeld og pensjonssparing - altså å «betale gammel moro for å få råd til ny».
Bare det å sette av 20 prosent av inntektene vil raskt bygge opp et sikkerhetsnett dersom dine økonomiske forhold skulle endre seg til det verre.
30 prosent: Det du har lyst på
De resterende 30 prosentene av lønna kan gå til de tingene du har lyst på, men som du kan klare deg uten. Hensikten er å gi litt fleksibilitet og kanskje ekstra glede i hverdagen.
De tre av ti kronene kan være til ting som ferier, shopping eller en bil du virkelig har lyst på.
Knepet som kan spare deg for tusenvis av kroner
Å spare penger er ikke lett dersom man føler at det er altfor lite av dem i utgangspunktet. Side3 har tidligere skrevet om et sparetriks som potensielt får kronene til å hope seg opp på kontoen.
I praksis handler det om et lite selvbedrag:
Når du får lønn og alle faste trekk er tatt fra kontoen, overfør resten av lønningen til en sparekonto, la det bare stå igjen 2000 kroner på «brukskontoen». Da kjennes det ut som om du har mindre penger enn du har, og det krever at du logger deg inn i nettbanken for å overføre mer penger når du går tom. Effekten er at du blir mer sparsom og forsiktig med pengene.
Vil du øke selvbedraget ytterligere, kan du overføre pengene til en konto i en annen bank, slik at det blir ekstra vanskelig å få tak i dem.
Finansrådgiverne Magne Gundersen, Elin Reitan og Silje Sandmæl stiller seg alle bak spareknepet, og sier at det kan være svært så effektivt.