Slik slår du så det smeller

Mandag denne uken var det så langt i november levert inn 58 ransanmeldelser i hovedstaden. Det er mer enn tre ran daglig de siste 18 dagene. Halvparten av innbyggerne i Oslo sier at de føler seg utrygge når de beveger seg utendørs.

I frustrasjon over over at politet ikke klarer å stanse ransbølgen, har grupper som Isko Boys, et casualmiljø knyttet til fotballaget Vålerenga, patruljert gatene i Oslo på eget initiativ.

Men hva om uhellet er ute, og du med ett står foran tre personer som ber om få det du har i lommene, «ellers blir det bråk!»?

- Utgangspunktet for et ran er noen vil ha noe fra deg. Gi fra deg telefonen og situasjoen er over, sier Johnny Brenna.

Etter 22 år i forsvaret og politiet, startet han han opp for seg selv med hovedfokus på personlig sikkerhet. Han er med andre ord ekspert i selvforsvar. Og Brenna er veldig klar på én ting:

- Det er ingen grunn til å slåss over en verdigjenstand. Vi har en regel i selvforsvar som sier at det er bedre med en såret stolthet enn en såret kropp, sier han.

Men det finnes situasjoner hvor du må slåss. Og da er det enkelte knep det er greit å kjenne til.

Eksplodér

- Om gjerningsmannen vil ha deg inn et sted, du blir dratt mot en bil for eksempel, kan en regne med at du skal «håndteres» hardere et annet sted. I verste fall for ikke å bli funnet igjen, for å si det slik. Da har vi en regel som sier at du skal eksplodere.

- Eksplodere?

- Slå, hyl og vær så vill som mulig. Hvis det er flere gjerningsmenn, så er det viktig å bevege seg for å unngå at du får noen bak deg. Kommer du i en nakkelås og havner på bakken, er du ille ute, sier Brenna.

Han forklarer at det kan være smart å bevege seg slik at gjerningsmennene må følge etter deg og kommer på én linje. Da skaper du rom til å angripe én om gangen.

- Psykologisk sett må du ta bjellekua først. Altså lederen, han som fører an samtalen, han som de andre støtter seg til. Og du må «trykke på den røde knappen», gå fra null til hundre på et sekund og dælje til. Så løper du, råder eksperten.

Han understreker at det er krevende, vanskelig, uvant og farlig, men at du da kan være heldig å komme ut av situasjonen. De fleste slåsskamper er over på tre sekunder.

- Dette er ikke i ringen, det er gata, og det er helt andre regler som gjelder. I selvforsvar trener vi på aggresjon og å avslutte fort, slår den tidligere politmannen fast.

Slå mot haka

- Den jæveligste situasjonen har oppstått, du vurderer det slik at du må angripe og du har identifisert lederen. Hvor lønner det seg å slå?

- Slå mot hodet, fra hals og opp til tinning. Haka er spesielt effektivt. Slag mot haka kan kunne riste hjernen og personen kan miste bevisstheten, sier Brenna.

Han forklarer at en godt kan slå fra siden, og helst med åpen hånd for å unngå skader selv.

For mange vil kanskje første tanke være et velplassert ballespark på ransmannen. Dette mener Brenna er et overvurdert redskap, da du må treffe riktig for å få en god effekt. Man kan heller ikke vite om motstanderen er ruset, noe som vil redusere effekten av et ballespark ytterligere.

- Ikke gå etter ballene. Ofte er det amfetamin inne i bildet, gjerningsmannen kjenner ikke sparket og blir bare forbanna. Ha heller bena på bakken. Armene er våpen og bena er hjul.

- På nett blir det gjerne anbefalt å slå mot nesa, at alt blodet vil virke avskrekkende. Er det noe hold i det?

- Nesa er veldig effektiv, knekt nese med blod og snør er ubehagelig. Men vedkomende kan fortsatt slåss med knekt nese. Så skal du ramme noen, så slå mot hakespissen. Du kan se hvor effektivt dette er i proffslåsskamper, sier selvforsvareksperten.

- Å lage en klo med hånd, en såkalt «tiger claw», og slå mot øynene, er også effektiv. Øynene er veldig sårbare, mener Brenna.

3714173

«The second enemy»

Johnny Brenna understreker at dette er nødvergeteknikker og gjelder kun i nødvergesituasjoner.

- Det må være meget alvorlig før du går til angrep, en stor grad av frykt for eget liv. Og da snakker vi ikke om å gi fra seg en verdigjenstand.

- Vi har jo hørt historier om folk som har blitt anmeldt for vold etter å ha forsvart seg mot angripere. Er det en risiko å bli dømt for å forsvare seg selv?

- I engelskspråklige land omtales retten i slike sammenhenger gjerne som «the second enemy». Det sitter folk der som aldri har vært ute en vinternatt og som skal dømme en situasjon som måtte avgjøres i et mikrosekund. Er du stort og sterk, og attpåtil kan selvforsvar, så kan du regne med en stri tørn i retten, sier Brenna.

Han forklarer at det er mennesker på begge sider, og en kan ikke se bort ifra at en blir dømt for å ha godt for langt.

- Det er derfor svært viktig å være veldig konkret på hvordan du opplevde situasjonen. Hva så du? Hva følte du? Hva var din vurdering av situasjonen?

- I selvforsvar trener vi på riktige avslutninger. Vi trener ikke spark mot hodet når noen ligger nede, for å si det slik.

- Ser du ut som mat, blir du spist

Det beste er naturligvis å ikke havne i en ranssituasjon i det hele tatt. I Brennas bok «Håndbok i selvforsvar» går eksperten inn på nettopp det.

- Vær obs på omgivelsene, løft blikket, ha et trygt kroppsspråk, være gatesmart og hold deg unna de farlige stedene. Og pass på å ikke være for beruset.

- Ranerne ser seg ut og velger ofrene sine, så det gjelder å ikke gjøre seg til et lett mål for ranerne. Dette er jungelen - og ser du ut som mat, så blir du spist, avslutter selvforsvarseksperten.