Slik skapte effektmakerne monsterbølgen i  «Bølgen»

(Kultur): Søndag 16. august åpner Roar Uthaugs film «Bølgen» Haugesund filmfestival. Det er en beretning om en sann varslet katastrofe, fiksjonalisert av gutta bak «Fritt vilt» og «Flukt».

Og den beretteres gjennom forskeren Kristian Eikjords (Kristoffer Joner) øyne. Adskilt fra sin kone Idun (Ane Dahl Torp) og sine to barn, opplever han marerittet når alarmen går, fjellet raser ut og bølgen kommer.

Oppdaget fjellsprekken

I 1983 dro Per Åkernes tilbake til den fraflyttede hjemgården under Åknes-fjellet. Da oppdaget han at en liten sprekk han kunne knapt presse hånden inn i som barn, var vokst til to meters bredde. På det bredeste hadde fjellet revnet 20 meter. I dag er det mye mer.

Åkernes’ oppdagelse ble starten på Tafjord/Åknes-beredskap. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i dag ansvarlig for overvåkingen av Åknes-fjellet.

Ekspertene vet at fjellet raser ut, men ikke når det raser ut. Og når det gjør det, kan det skape en flodbølge som kan bli over 85 meter høy.

Filmens tittel hviler på effektene

Det er denne flodbølgen effektselskapet Gimpville skulle få til å se så realistisk ut som mulig. Ja, hele filmens tittel hviler egentlig på nettopp dem.

- Vi kom inn i «Bølgen» da filmen var i startgropa, da det er til stor hjelp både for oss og produksjonen å se på muligheter og utfordinger tidligst mulig i en film prosess - og dermed best mulig kunne komme frem til hvordan man får mest mulig ut av pengene, sier daglig leder Torgeir Sanders til Nettavisen.

For sekundene med spesialeffekter er sannsynligvis de dyreste som er laget i norsk film noensinne. Og det har vært møysommelig arbeid. Vann regnes for å være noe av det vanskligere å skape effektmessig, og når man da i tillegg snakker om enorme mengder av det som fosser innover en fjord blir ikke utfordingen spesielt mye enklere.

Krever enorm kapasitet

Simuleringen og genereringen av de ferdige bildene er en ekstremt datakrevende prosess og for å løse dette sitter Gimpville med en datapark som blant annet konsumerer mer strøm enn resten av den sju etasjers bygningen de befinner seg i til sammen, og nok kjøling til at et helt nabolag kunne hatt det behaglig om sommeren. Det koster nemlig å lage en monsterbølge, og det fantes lite effektmakerne kunne sammenlikne med.

De så på tsunamier og gedigne bølgebevegelser i Nordsjøen, men det finnes ingen bilder på hvordan en flodbølge sprer seg innover i en fjord som Geirangerfjorden.

Men Gimpville har jobbet mye med vann, i «Max Manus» og ikke minst «Kon Tiki». De har ført Kaptein Sabeltann ut på stormende hav. Samtidig skal monsterbølgen også være en egen figur i filmen og må lyde regissør Uthaugs ønsker.

- Har kontroll over alle aspekter

- Vi leker på en måte Gud og har kontroll over alle aspekter som fart, retning, gravitasjon, tyngde osv. Noe som bunner ut i en utrolig mengde matematiske formler, sier Sanders.

Effektselskapet har brukt i underkant av ett år på Bølgen.

- Det ligger større fallhøyde i å skape noe folk ikke har sett, da man jo skal overbevise om at dette også har sin plass i den virkelige verden. Mens ting og gjenstander man allerede har et forhold til i vår hverdag er lettere «å skjule» og man tenker ofte lite over at de kanskje ikke opprinnelig var der, sier Sanders.

Han roser samarbeid med produksjonsselskap og regissør, og mener de har fått det beste resultatet på lerretet som var mulig.

Spent på incentivordning

Torgeir Sanders og de 20 ansatte i Gimpville jobber mye i hele Skandinavia, både med spillefilm og reklame. Internasjonalt har de også forsøkt seg, men Sanders innrømmer at en incentivordning som kulturminister Thorild Widvey har lovt, er velkomment. Gang på gang har de sett jobber gå til selskaper i land med nettopp en slik lukrativ ordning for filmselskapene.

- Men vi får se hva som står der før vi går hardere ut på det internasjonale markedet, sier han.

«Bølgen» har kinopremiere 28. august.