Slik skapte de Salander

(SIDE2): - Det er ikke så rart at det gikk så fort for Stieg å skrive 2000 sider. Han skrev jo våre liv, sier Eva Gabrielsson til Side2.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

På bar bakke
Vi møter henne i Biblioteksbaren på Bristol, en alvorlig kvinne med et muntert glimt bak brilleglassene. Hun som «hele» Sverige mener moralsk burde fått forvalte avdøde Stieg Larssons bokskatt, men som fordi de ikke hadde giftet seg eller fått barn, opplevde at alt gikk til hans far og hans bror etter mannens død. Slik er loven i Sverige.

Arkitekten og forfatteren Eva Gabrielsson selv hevder at Stieg Larsson hadde et vennligsinnet, men distansert forhold til sin egen familie. De har hevdet motsatt.

Leserne av historien om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander har fått høre om hvordan Gabrielsson ble stående på bar bakke etter Stieg Larssons uventede død før han fylte 50. Harde ord mot ord fra familien Larsson og henne.

Bisarre utfall som at Joakim Larsson foreslo at Eva Gabrielsson kunne gifte seg med hans far for at loven skulle gi henne arv, eller at forlaget endret navnet på legen som redder Lisbeth Salanders liv i bøkene, (en av de mange virkelige personene i Millennium-bøkene) etter at nevnte lege skjelte ut Joakim Larsson offentlig.

En mann med et mål
- Dette er mitt litterære argument for å vise at jeg vet hva jeg snakker om, sier Eva Gabrielsson til Side2 om hvorfor hun har skrevet boken.

Boken «Millennium, Stieg og jeg» handler om dette, men også om personen Stieg Larsson. Den blide og politisk engasjerte grunnleggeren av Expo, mannen som talte høyreekstremistene imot og ble truet på livet for det, og han som var Evas kjæreste.

Passasjen der de går fra å si farvel en helt normal arbeidsdag til timer etterpå der han er død, er naken og slående.

Vi får stifte bekjentskap med en mann som ikke var opptatt av penger, og som heller ikke var så flink med dem, og som dermed ikke sørget for at det planlagte selskapet som skulle forvalte deres feilles eierskap til Millennium-bøkene ble opprettet. Og vi får høre om en mann som vokste opp i ni år hos sine besteforeldre før han ble hentet til Stockholm der hans foreldre da bodde med hans yngre bror, Joakim.

Superheltinne
I boken forteller Eva Gabrielsson hvordan Millennium skaptes. Hun avviser at Stieg Larsson er Mikael Blomkvist, og sier han har flere sider til felles med Lisbeth Salander, om man ser bort fra hackerkunnskapene der Larsson hadde null. Stieg Larsson kunne være hevnlysten. Han mente, ifølge Gabrielsson, at alle hadde en forpliktelse til å hevne urett som ble begått mot ens venner.

Hun avviser at Salander bygger på Stiegs niese, som broren har hevdet, men sier hun faktisk bygger på en voksen utgave av Pippi Langstrømpe og gjerne kunne vært lillesøsteren til Spider-Man. Både Eva og Stieg var svorne sci fi- og superhelter-fans.

Gabrielssons rolle var researcher. Deler av hennes påbegynte bok om arkitekten Per-Olof Hallmann er også skriftlig brukt av Larsson i «Menn som hater kvinner». Men det er Stieg Larsson som alene skrev krimbøkene.

- Men Millennium er også mitt verk, min arv og min rett til å forvalte, sier hun.

Gjennom avis
Etter fem års arvekrangel, tilbød Joakim og Erland Larsson Eva Gabrielsson 20 millioner kroner og en plass i styret til stiftelsen som forvalter Stieg Larssons forfatterskap - gjennom Svenska Dagbladet, og ikke gjennom advokatene. Eva Gabrielsson takket nei.

Det er helt klart både i tale og i boken at Gabrielsson mener at Larssons forfatterskap og den store industrien rundt ham, ikke er hans ideer verdig.

At hans hjertesaker som ligger til grunn for Millennium-bøkene, som han gjerne ville rette søkelyset mot, blir glemt når millionene renner inn.

Det som skjer med den store suksessen, er ikke forenlig med Gabrielssons og Stieg Larssons verdier og prinsipper som betydde svært mye for dem. Og derfor vil hun forvalte hans forfatterskap. Det er dét som er arven etter Stieg Larsson, mener hun.

Den fjerde bok
Eva Gabrielsson har sagt at om hun får rettighetene til å forvalte hans forfatterskap, samt noe royalty, vil hun frigi den fjerde boken, «Guds hevn» der Lisbeth Salander får mer fred med sine demoner.

Om du skulle få rettighetene, hva er det første du ville gjøre da?

- Det første er oversettelsene, og spesielt den engelske versjonen, som er annerledes enn den svenske, blant annet har de dempet språket til Mikael Blomkvist og hans politiske overbevisning, sier hun.

For eksempel heter første Millennium-bok faktisk «Menn som hater kvinner», ikke «The Girl With The Dragon Tattoo», som ble den engelske tittelen, der omslaget prydes av en naken kvinnerygg med dragetatoveringen.

Siste ord i saken er ikke sagt. Tror Eva Gabrielsson at alt bråket oppi det hele har gjort sorgprosessen etter mannens brå død verre?

- Jeg vet ikke. Jeg har fundert på det. Jeg tror ikke det. Og om jeg hadde hatt rettighetene og arvet Stieg, så ville jeg fortsatt ha skrevet denne boken. Det har vært meningsfylt for meg å skrive den. Eneste forskjell er at årene 2005 til 2007 ville hatt et annet innhold, sier hun.