Slik pakker du når du skal på (ekstrem)tur
Følg eventyreren Lars Christian Vold i forberedelsene til Expedition Amundsen.
National Geographic Channel sponser Lars Christian Vold, som vant Expedition Amundsen i fjor, og den unge eventyreren blogger for oss hver lørdag opp mot årets løp. Les mer om Lars Christian her.
Det var ikke slik at det for 100 år siden var allmennkunnskap i Norge hvordan man best skulle overleve i ekstreme vinterforhold.
Selv om man kunne gå på ski tvers over Kristiania og man varmet seg foran peisen istedenfor TV-en, bodde visst folk flest i hus og ikke i telt.
Da Amundsen og hans menn krysset Nordvestpassasjen i 1903-1906 tilbrakte de nesten to år med Netsilik-Inuittene i det nordlige Canada. Der plukket han opp mer kunnskap om overlevelse i arktiske forhold enn det han kunne få fra Ola Nordmann.
Han kunne ikke stikke innom sportsbutikken og simpelthen be om det best egnede utstyret for en polarekspedisjon. Han måtte utvikle alt på egenhånd.
Da Roald Amundsen og hans menn begynte sin ferd mot Sydpolen for litt over 100 år siden hadde de med seg flere hundre kilo med mat og utstyr. Bare sleden alene veide over 20 kg og oppi der lå det blant annet soveposer av reinsdyrskinn og pyramidetelt laget av litt tyngre materiale enn dagens ripstop-superlight-polyamid-turbosuperawesome-materiale.
Klærne de brukte var laget av selskinn, reinsdyrskinn, ulveskinn og ulike bomullsmaterialer. Noe mindre funksjonelt enn dagens lette, pustende vanntettmembraner og dunjakker.
Klar for tøft vær med pustende komfortabel skalljakke og nikkers fra Amundsen Sports . Jeg bruker nikkers fordi det gir god bevegelighet og luftemuligheter, i tillegg til at det er enkelt å ta gamasjene av og på ved skiftende værforhold. Jeg har også på meg et GPS-feste for å spare tid og krefter. Dette kan lages av en kleshenger av ståltråd, et par elastiske bånd og litt gaffatape.
Foto: Marius Wallin
Jeg skal riktignok ikke gå til Sydpolen. Jeg har ikke engang prøvd utstyret polarhelten brukte. En ting er jeg allikevel overbevist om. Jeg ville valgt mitt utstyr fremfor Amundsen sitt uansett hvilken vinterutfordring jeg skulle begitt meg ut på.
Det er naturligvis noen som er uenige med meg her, men det er nok snarere fordi de er barskere enn meg enn fordi de mener det er mer praktisk.
Når jeg stiller til start i Expedition Amundsen har jeg tapet fast vekter i bunn av pulken for å være over minimumskravet på 45 kg. Jeg har to par fjellski, et par med syntetiske helfeller og et par med smøring.
Jeg har en tykk sovepose av dun og syntetmaterialer, et brukervennlig og stabilt telt med god lufting og en lett og stabil glassfiberpulk med super glid. Det er mye sjarm i feller av selskinn, sovepose i reinsdyrskinn og pulk laget av hikkory-tre og stålmeier, men det hadde neppe gitt meg mulighet til å kjempe om en god plassering i Expedition Amundsen.
Slik ser utstyrslista mi ut for Expedition Amundsen 2015 (forklaring leser du under bildet). Du kan også klikke her for se hele pakklista.
Utstyrsbildet: Marius Wallin (www. mariuswallin.no)/Foto av teltet: Baffin Babes/Vera Simonsson/Foto av soveposen: Helsport.Klikk på bildet for større versjon
1. Det er viktig for meg at pulken er svært stiv og solid med gode løsninger som gjør den enkel å pakke. Den må ha god glid og den må flyte godt i dypsnø. I tillegg er det viktig at den ikke sklir sidelengs eller velter selv i bratte skråninger. Acapulka sine pulker dekker etter min oppfatning alle disse behovene. Denne hjalp meg til seier i fjor og det håper jeg den kan gjøre igjen. Jeg har i tillegg tapet fast vekter i bunn, noe som gir den lavt tyngdepunkt og enda mer stabilitet.
2. Teltet er svært stabilt og romslig med gode luftemuligheter som ikke tettes igjen av snøføyk. Det er enkelt å pakke opp og ned, veier kun 5 kg og er godt egnet til alle værforhold. Jeg bruker Helsport Patagonia.
3. Jeg har med meg en ekstremt varm sovepose som består av 2 soveposer i en. Hver pose kan også brukes hver for seg, så dette er en pose som kan brukes både på Sydpolen og til sommerturer i Oslomarka. Ja, og Hardangervidda naturligvis. Helsport Kongsfjorden heter den.
4. To par fjellski med stålkanter som dekker alle forhold Hardangervidda kan by på. Åsnes Gamme er relativt bred med god innersving. Jeg har festet helfeller til disse skiene slik at jeg enkelt kommer meg opp de verste kneikene. Åsnes Holmenkollen er tynn og lett og dermed super for å gå fort når jeg først har kommet opp på platået.
5. Drikkeblære med komfortabel sekk. Denne har jeg på innsiden av klærne jeg går i slik at vannet ikke fryser. Det gjør det også mulig å smelte snø mot kroppen slik at jeg slipper å stoppe opp for å smelte vann med primusen (se punkt 11)
6. Termoser med varmt vann er til god hjelp for raskt å smelte større mengder snø.
7. Frysetørket turmat. Når jeg allikevel har en obligatorisk pause på et av checkpointene kan jeg ta meg tid til et skikkelig måltid. Noe bedre enn pemmikan og hundekjøtt.
8. Repset/førstehjelpsutstyr. Inneholder blant annet multiverktøy, gaffa-tape, bandasje, sportstape, antibakterielle servietter og gnagsårplaster.
9. Rumpetaske til å ha på magen. En nødvendighet for å spare tid. Her har jeg alt jeg trenger raskt tilgjengelig, slik at jeg slipper å stoppe hver gang jeg skal ta meg en energibar eller smøre skiene.
10. Vanntettpakket ulltøy og ullsokker. Pulken fyller seg fort med snø, spesielt når man har dårlig tid. Det derfor lurt å vanntettpakke dette.
11. Multifuel med miljøbensin. Husk at gass ikke fungerer i minusgrader!
12. Fjellduk. Dette er noe man bør ha med seg på alle fjellturer, uansett lengde. Den veier lite, er vindtett og vanntett og fungerer som en erstatning for telt i korte pauser.
13. Kart, kompass og GPS. Man kan aldri stole 100% på elektronisk utstyr. Derfor er det alltid lurt å ha med seg godt gammeldags kart og kompass.
14. Jeg har med full dunbekledning. Dunjakka tar jeg på meg til alle stopp før jeg begynner å bli kald.
15. Spade, søkestang og skredsøker.
Jeg foretrekker stort sett å gå uten lykt fordi det gir meg best stemning. Når det går fort utfor og jeg må se opp for stein og andre hindringer er det imidlertid nødvendig å se hvor du kjører. Jeg har med meg to Silva-lykter. En er oppladbar og en med utskiftbare batterier. De har lav vekt, god batterikapasitet og gir svært god belysning.
Foto: Marius Wallin
Foto øverst er også tatt av Marius Wallin.
Artikkelen er først publisert på blogg.natgeotv.com. Les også:
Hva sier du til et edderkoppnett på 16 mål? Her bodde 100 millioner åttebeinte
Se Google-toppsjef smadre Felix Baumgartners rekordhopp fra verdensrommet
Derfor gjør det vondt å tatovere seg
Finnes magi på ordentlig? Her er noen av tidenes viktigste tryllekunstnere