Slik lever de videre etter brorens selvmord

SALTEN (an.no): 2013 ble nok et mørkt år på selvmordsstatistikkene. Søsknene Maiken Selvåg (23) og Tommy Pettersen (28) har opplevd tragedien på nært hold.

I forrige uke presenterte Salten politidistrikt sine statistikker for 2013. Her kom det blant annet fram at antall politiregistrerte selvmord har økt med 44,4 prosent fra 2012 til 2013.

- Dette er et betent tema. Det rammer stort sett de fleste aldersgruppene. Det er komplekse saker, og har bakgrunn i alt fra sykdom til rus eller kjærlighetssorg. I en akutt situasjon gjør man en handling som er desperat. De som gjør dette mener at verden blir et bedre sted uten dem, sier politimester Geir Ove Heir til AN.

Tunge tanker
For Maiken og Tommy fra Røst ble verden et mye vanskeligere sted etter at storebroren Bår Ivan Pettersen (27) tok sitt eget liv 28. januar 2012.

- Jeg visste at han hadde slitt med tanker. Jeg pratet ikke direkte med ham om døden. Men han klarte til slutt å lure meg trill rundt den dagen jeg trodde han minst skulle finne på noe sånt, sier Tommy.

Maiken forteller om en omtenksom og gavmild storebror som bydde mye på seg selv, men som slet med tunge tanker.

- Alt raste
- Han var veldig syk den siste uka. Så syk at sykdommen drev ham til å gjøre det. Han slet i perioder veldig hardt, men jeg tror han hjalp mange andre med problemene sine for å kamuflere sine egne.

Da den endelige beskjeden kom hadde Bår Ivan vært savnet i et døgn.

- Det var et sjokk. Da jeg fikk beskjed om at han var savnet, skjønte jeg at nå er det over. Alt raste. Det var det vi var livredde for skulle skje, sier Maiken.

Tommy forteller om det samme sjokket, sammen med et sinne han aldri før hadde kjent.

- Jeg ville knuse ting rundt meg. Jeg var så fortvilet.

- Vanskelig å forstå
28-åringen sier at han kjenner på en skyldfølelse i etterkant.

- Mange følte at de kunne gjort så mye mer. Man klandrer seg selv, og prøver å finne måter å forstå, selv om det ikke er til å forstå, sier Tommy.

- Det er ingen friske mennesker i 20-årene som ønsker å dø, det er noe alvorlig galt da. Jeg klarer ikke å forstå det, men synes synd i ham, og tenker på hvor redd han må ha vært for å leve. Så redd at han faktisk gikk frivillig for å dø, sier Maiken.

Begge søsknene sier at det har vært vanskelig å ta tapet innover seg.

- Først når steinen kom på kirkegården på Røst gikk det opp for meg at han faktisk er en del av resten av kirkegården. Man går jo enda med merkelige tanker om at «Det er sikkert ikke sånn.» og «Han kommer helt sikkert tilbake.» Men når du ser steinen med navnet på broren din og et bilde med start- og sluttdato ... Det gjør såpass vondt at jeg ikke vil utover dit mer enn høyst nødvendig.

Skal gå videre
For søsknene ble LEVE et sted de kunne møte andre ungdommer i samme situasjon, og snakke åpent om følelsene sine. I dag er både Maiken og Tommy er medlemmer av Unge LEVE, ungdomslaget til LEVE, landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

- Det var nok LEVE som gjorde at jeg begynte å skifte spor til at det skal gå videre det her, sier Tommy.

Foreningen ble etablert i 1999, og har som formål å sikre omsorg og støtte til etterlatte ved selvmord.

- Jeg gruet meg til å dra på samling, men da jeg først var der gruet jeg meg til å dra hjem. Det var kjempetøft, men det var godt å få tømt seg. Sorggruppe er ikke så mørkt og trist som det høres ut som. Alle blir akseptert der, sier Maiken, som var den første av søsknene som dro på samling.

Ikke-tema
Prest Odd Eidner er fylkesleder i LEVE Nordland. Han omtaler selvmord som et stort samfunnsproblem.

- Jeg har jo gjort meg mine tanker om hvorfor det er slik at over dobbelt så mange dør i selvmord som i trafikken. Det er et sammensatt problem, og det er særlig trist når ungdommer velger bort livet. Vi har ingen å miste. Vi som står rundt må hjelpe til slik at vi alltid har en grunn til å leve, sier Eidner.

Maiken sier at hun føler at samfunnet lukker øynene og snur ryggen til temaet selvmord.

- Når unge på 15 år velger å dø blir jeg oppgitt. Skal vi synes det er greit? Man må tørre å snakke om det, allerede på skolen. Jeg har aldri hørt noe om det, bare om rus og kriminalitet. Men det å ha tanker om å ta sitt eget liv, det blir ikke snakket om.

Debatt
Politimester Geir Ove Heir er bekymret over den høye selvmordsstatistikken.

I 2013 var det 13 politiregistrerte selvmord, mot 9 året før.

- Hendelsene er fordelt over hele Salten, og det er ikke noen fellesnevnere mellom dem. Det er variasjon i både alder, metode og kjønn.

Heir er enig med Maiken Selvåg i at selvmord er et tema som bør komme på dagsordenen i større grad.

- Det er på høy tid at man tar en debatt om det, og setter fokus på problemstillingen. Vi må se dette i et større perspektiv, og debattere i media på generelt grunnlag. At 5-600 mennesker tar sitt liv i Norge i løpet av et år er alt, alt for mye.

- Veldig positivt
Politimesteren sier at han har stor respekt for jobben LEVE gjør for etterlatte etter selvmord.

- De pårørende er de som tar støyten i slike sammenhenger. De som sliter i livet sitt tror at andre skal få det bedre når de er borte, men det er jo ikke tilfelle.

Også Per Willy Antonsen, avdelingsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved Nordlandssykehuset, skryter av jobben som gjøres i LEVE.

- Det er veldig positivt. Vi som fagfolk kan bidra med vår innsikt og støtte, men det å møte noen som er i samme situasjon er uvurderlig. De gjør en kjempejobb.

Sliter
Antonsen sier at det å ha suicidaltanker ikke er uvanlig i befolkningen.

- Det kan ha sammenheng med ulike kriser, tap, kjærlighetssorg, skilsmisser eller økonomisk tap, for eksempel. For mange av disse går tankene over.

Avdelingslederen sier at de ofte får inn barn og ungdom med suicidaltanker på BUPA.

- En stor andel pasienter har suicidaltanker, men mange har også lyst til å leve samtidig. Eller opplever at slike tanker kommer og går.

Antonsen oppfordrer mennesker som oppfatter at andre har suicidaltanker til å rekke ut en hånd.

- Vær omsorgsfull. Vurder om man skal skaffe dem mer hjelp. Vær en god venn, konkluderer BUPA-lederen.

Her kan du få hjelp:
Mental helses krisetelefon tlf 116 123 og www.sidetmedord.no

Kirkens SOS tlf 815 33 300 og www.kirkens-sos.no

Ved akutt selvmordsfare; ring 113

Hjelp til ungdom tlf 800 33 321 og www.korspahalsen.no

International Association for Suicide Prevention www.iasp.info